Mye world for penga
La oss starte med elefanten i rommet: Hvem vet egentlig hva «world music» er for noe? Ingen, og vi ble heller ikke klokere etter fredagens konserter på Oslo World Music Festival.
Mark Ernestus presents Jeri-Jeri og Owiny Sigoma Band.
Oslo World Music Festival
Scene: Rockefeller
Tid: 21.00
På Rockefeller er det duket for fest og dobbeltkonsert. Fra scenen serveres først tysk-senegalesisk «akustisk» techno, etterfulgt av britisk-kenyansk harpe-dubstep. Det er altså mye «world» som skal representeres.
Senegalesiske Mbene Diatta Secks dype stemme runger ut i et nesten fullt lokale. Vokalisten i Jeri-Jeri gynger selvsikkert rundt på scenen, mens hun smiler til fotografene i publikum. I kveld er Seck dronningen av Rockefeller.
Jeri-Jeri leverer et gjennomført og fengslende sirkus av akustisk techno og dubstep. Foruten gitar, synth og Secks mørke vibrato, er resten av lyden bare trommer – eller mbalax-er, som de også kalles.
Bandets voldsomme taktarter og rytmiske brudd gjør det vanskelig, men ikke umulig å holde følge.
Jeri-Jeris rytmesirkus avløses av Owiny Sigoma Band, et band bestående av to kenyanske og fire britiske musikere. Deres prosjekt er, ifølge dem selv, å bryte ned musikalske grenser.
Bandets kenyanske frontfigur, Joseph, spiller nyatiti, et strengeinstrument som låter som en krysning av banjo og harpe, mens han synger på swahili, med en tørr, nesten hypnotiserende stemme. Låta «Owiny Techno» er nok det nærmeste bandet kommer et brudd med de musikalske grensene, men er likevel ikke revolusjonerende.
Bandet lykkes likevel, som Jeri-Jeri, med å skape en uvanlig fengende dubstep, som absolutt burde rendyrkes framfor de mer refrengbaserte låtene som også er en del av repertoaret deres – og som sannsynligvis stammer fra den britiske fløyen i bandet.
Owiny Sigomas låter er dominert av et enten-eller. Det er enten kenyansk roots eller britisk indie – bare tidvis en fusjon.
Tverrsjanger-musikk bør ikke føles som et kompromiss for lytteren; world music er tross alt en ganske schizofren sjanger allerede. Og Owiny Sigoma Band forvirrer dessverre mer enn de oppklarer.
Kongolesisk krutt
Baloji
Oslo World Music Festival
Scene: Parkteatret
Tid: Torsdag 31.10.2013
Baloji stormer på scena på Parkteatret og viser umiddelbart at han innehar solide mengder karisma og sjarm – og ikke minst frekke dansemoves som antakelig får det til å rasle i underetasjen hos enkelte av de godt voksne kulturkjerringene i lokalet.
Mannen fra DR Kongo mikser rap med mer tradisjonelle musikalske uttrykk fra sitt hjemland. Backingbandet Orchestre de Katuba inkluderer noen av de heiteste musikerne fra den kongolesiske musikkscenen, deriblant den gudbenådede gitaristen Mandjeku Lengo.
Rapmessig kan Baloji minne om Black Thought fra The Roots, en sammenligning som tidvis kan passe resten av musikken også. For det vi får servert er varierte saker rent uttrykksmessig. I det ene øyeblikket får vi Roots-aktig, funky og organisk hiphop, i det andre er det full Kongo-fest med adskillig mindre vestlig preg.
Selv om Baloji er en dyktig rapper og entertainer er det når han lar bandet slippe seg løs – mens han selv holder seg litt i bakgrunnen med dansing og litt toasting her og der – at konserten er best. Da er den til gjengjeld skikkelig bra.