Foreningsspesial:
På bakrommet med fremtidens ledere
Mens noen spiller lacrosse og seiler, kaster andre klærne og tar dansestangen fatt. Det ble hett da Universitas anmelder fikk svinge seg med BIs egen poledancing-forening.
Har du noen gang sittet på t-banen og fantasert om hva du kunne gjort med den (strippe)stangen som står i midten av alle vognene? Om t-banen hadde vært tom, selvfølgelig? Det har jeg. Ikke noe vits i å lyve her, jeg var rimelig oppspilt idet BI Athletics Pole Fitness danserom åpenbarte seg foran øynene mine. Her snakker vi rosa neonlys, stiletthæler og dansestenger så langt øyet kan se. Det er søndag kveld og dagen derpå, men jeg har aldri vært så klar. Lets go get em, girls.
Les også fra fjorårets foreningsspesial: Slaget om pupp og verdighet
«Vi har litt strengere kleskode enn poledancing ellers», får jeg høre. Okei, tenker jeg, tar på meg en litt ekstra kort topp og den klassiske kroppstette treningstightsen. Jeg føler jeg sklir overraskende godt inn. Det blir imidlertid en kortvarig følelse, for straks oppvarmingen er over, ryker klærne raskt av. Det er visst bare det mest nødvendige som skal dekkes til i denne sporten. Huden er nemlig ditt beste håp for å kunne henge fast i stangen, og sånn sett ligger jeg allerede dårlig an.
«I could fuck you all the t-i-i-i-m-e, t-i-i-i-me, t-i-i-i-me», lyder det fra Jeremihs sang som runger over høyttalerne i pole-studioet. Jeg gjør meg klar for min første sving på stangen, en ekte fireman spin. Kinky musikk til tross, jeg føler meg ikke som den pole-dronningen jeg trodde jeg skulle være. Glem treningstights, disse klærne må av. Jeg får låne en minishorts. Rundt meg svinger BI-jentene seg opp og ned på stengene sine som om de aldri har gjort annet. Jeg får smått følelsen av at jeg har krasjet utdrikningslaget til en venninnegjeng. Rommet oser av en slags oppløftende, feminin energi, og alle får ta del i ekstasen. Jentene prater, ler og heier på hverandre, og plutselig bryter flere ut i en slags liggende twerking på gulvet.
Beskjedenhet er i hvert fall ingen mangelvare, og det gode humøret til jentene smitter raskt. Men poledancing er faktisk ikke noe å kødde med. Etter å ha kastet meg rundt stangen i forsøk på en sexy brannmann-snurr et par ganger, har jeg antydninger til brannsår på innsiden av lårene, og de svette håndflatene mine sender meg deisende ned i gulvet. De kan spille så mange Fifty-shades-sanger de bare vil, men virkeligheten er brutal. Dette er styrke, utholdenhet og kroppskontroll på høyt nivå, og BI-jentene er ikke annet enn dritgode.
Mer forening fra BI: På dypt vann med BI