Teskje-metoden

Ettermiddagens forelesning er i forskningsmetode. Klikkene med jenter i begynnelsen av 20-åra sitter spredt rundt i den store salen i Harald Schjeldrups hus – bygget bortgjemt bak Forskningsparken, som ingen har sett. Bortsett fra et og annet mannlig utskudd er det jenter som studerer psykologi, tydeligvis.

Mye er gjort riktig i konstruksjonen av dette auditoriet på Psykologisk institutt. Temperaturen er god, de 20-25 høyttalerne i taket mater ørene, og dobbel projektor i perfekt sikthøyde gjør det tydelig at dagens tema er slutningsstatistikk. Fasilitetene ligger til rette for ypperlig forelesning. Så kan en spørre seg: Hvor god kan en forelesning i slutningsstatistikk egentlig bli? Temaet er jo forbanna kjedelig. «Statistisk signifikans», «standardavvik», «populasjon» … Tørrere blir det jo ikke. Men, gjør det en forelesning nødvendigvis dårlig?

Det blir fort tydelig at dette virkelig er et innføringsemne. Fostervold står hele tiden med ansiktet vendt opp mot publikum og tar lange kunstpauser mellom hvert poeng. Her skal virkelig alle få med seg alt, og det virker som Fostervold speider utover salen for å forsikre seg om det. Flere ganger er det som om han får følelsen av at en student eller to ikke har fått med seg gjennomgangen, og tar like gjerne alt på nytt. Treg progresjon gjør nok at de glupeste elevene har sluttet å følge forelesningene for lengst, men for dem som trenger å få banka inn pensum, er dette drømmen. Når det kommer til et krevende fag som metode (i alle fall for studenter som hater «matte» og «regning», noe den stereotypiske psykologistudent vel gjør), er det nok mange som setter pris på det avmålte tempoet.

Karakter: B

• Fostervolds diksjon er/b> tydelig, og det er enkelt å få med seg hva han sier. Oversiktlige powerpoint-sider og stålkontroll på klokka er også store pluss i margen. Det hele koker ned til hvilken gruppe studenter en forelesning bør legges opp for – de flinkeste eller de svakeste, de som tar tingene kjappest eller de som trenger litt mer tid? Om alle skal med – og det bør de jo, når de først har kommet inn på studiet – er dette en god forelesning. Så får de som synes det går for tregt bære over med et eksempel eller to for mye.