Strekkelig avbrekk

Det er sjelden noe skal anmeldes i joggebuksa, men i det noe utradisjonelle faget Gyrotonic, er det et krav. Operastudentene har valgfaget som tar til sikte på å være figurformende og gi positiv utstråling. Frykten for nok en gang å være lurt inn i en zumba-time, er definitivt til stede. Det viser seg dog at dette ikke skal bli like kleint som å riste på rumpa med 50 år gamle damer. Studentenes redskaper er en matte, en krakk og interessen for å prøve noe nytt.

Timen begynner med massasje av områder som vies lite tid i hverdagen, eksempelvis tannkjøttet. Jan de Miranda veileder deltagerne gjennom det ukjente landskapet. Hans stemme er myk og trygg. Underveis er det fort gjort å falle ut, men her viser instruktøren evne til å hente folk inn igjen, og han gir flere repetisjoner. Han virker trygg på faget sitt, og de oppmøtte virker oppriktig engasjerte.

Faget oppleves som en hybrid av ballett og yoga. Her pustes det, nyoppdagede muskler strekkes, og magen skal ufrivillig få litt trening. Det meste foregår som utstrekning av armer og ben i spenstige vinkler. Med grasiøse bevegelser skal man komme i kontakt med seg selv. Etter 60 minutter har man besøkt «tempelet», «gått regnbuen» og vært i «spaghetti»-tilstanden.

Det hersker helt sikkert stor tvil om hvilken effekt disse øvelsene har. Men dette er ikke faget som stiller spørsmålstegn ved seg selv. Det er behagelig, litt vondt, men først og fremst: en oppfriskende start på dagen.

Legg vekk de kritiske Blindern-brillene, endelig noe praksis! Stressede studenter kunne sikkert forbedret en og annen karakter om dette tilbudet ikke var så eksklusivt. Bare prøv å slappe av. Og dét i et rom hvor din eneste frykt er å slippe en høylytt fis.

Karakter: B