Sirkus Hagtvet
Det bruser i fjær på SV-fakultetets kanskje mest beryktede emne.
Kanskje koker folkemordfagets popularitet ned til at det rommer så mye absurditet at det blir underholdende
Etnisk rensing på pensum og rykter om obligatoriske filmvisninger på lørdager. Det sies at studenter som tar studiepoeng i folkemord sjeldent blir de samme igjen.
For folkemord er et sirkus med Bernt Hagvet som ubestridt direktør. Sjefen sjøl er riktignok ikke å se idet hans karakteristiske entourage, bestående av doktor i statsvitenskap Dag Einar Thorsen og doktorgradsstipendiat Nik Brandal, kommer slentrende inn i auditoriet på det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO. Thorsen tar ordet, og lover oss – i kjent Hagtvet-stil – en «kaskade av høydepunkter». Bernt hilser fra Bergen, får vi høre.
I dag er det professor Pål Kolstø som skal svinge seg i manesjen som gjesteforeleser. Tema er «Stalins etniske terror: Rasisme eller raison d’etat?». Kolstø er blitt hyret inn fordi hans spesialfelt nettopp er Russland og etniske konflikter. Det ser ut til å være et mål for folkemordfaget at alle skal få bidra med det de kan best.
Kolstø har gode funfacts i baklomma. Han forklarer hvordan den etniske terrorens logikk håpløst nok konkluderer med at felles etnisitet gir felles ansvar og dermed felles straff. Vi får servert skrekkeksempler på absurde utslag av kvoter for utrensking. Kanskje koker folkemordfagets popularitet nettopp ned til at temaet rommer så mye absurditet at det ender opp med å være underholdende.
Det murres blant enkelte studenter som har gjort hjemmeleksene sine at forelesningen byr på lite nytt fra Kolstøs pensumartikkel. Det skorter også litt på forelesers kustus på powerpoint-presentasjonen, som ser ut til å leve sitt eget liv. Typisk nok blir ordene fra talerstolen servert i en monoton strøm.
Etter en times forelesning, vies den siste halvtimen til diskusjon. Tilhørerne oppfordres til å stille spørsmål og komme med innspill. Det oppleves forfriskende, og samtidig respektfullt overfor studentene i salen.
Et par spørsmål fra studentene kommer, men det er i hovedsak Thorsen og Brandal som styrer showet med innspill og spørsmål. Fra plassene sine fremst i salen skyter de inn opplysninger og trekker linjer. Det er vel og bra, men klarer studentene å følge tråden? Det er vanskelig å unnslippe følelsen av at folkemordfagets sirkusmanesje er lekegrind for viktigperer.
Karakter: C