Pølsa er stappa

En kjapp oversikt og oppsummering av tidligere forelesninger om Sovjet setter den uinnvidde fort inn i historien til vår store venn i øst. Carl Emil Vogt kaster ikke bort tiden. Her er powerpointen på plass lenge før timen skal begynne, og mikrofonen er det ingen problemer med. Det er som å komme til dekket bord.

Vi starter med den andre verdenskrig og Stalin. Ting går bra både for Vogt og den bebartede massemorderen. Sovjets romforsprang erstattes av at den teknologiske og økonomiske fremgangen stopper opp utover 1960-tallet. Økonomien stagnerer i løpet av det neste tiåret. Vi får høre om Bresjnev, den kalde krigens grand old man, og alle slagene han slet med både politiske, økonomisk og helsemessig.

Beskrivelsene av byråkratisk tungrodde femårsplaner gjøres unna i en fei, sammen med Sovjetunionens trang til å kvele innovative impulser. Forfallet er allerede i gang.

Forelesningen forløper mer smertefritt enn Sovjets okkupasjon av Tsjekkoslovakia. Vogt legger vekt på Tsjernobyl-katastrofen, og de negative konsekvensene det får for sovjetborgernes tro på framtiden og systemet. Han er innom alle de store hendelsene, og trekker ofte linjene mellom dem. I tillegg er han ganske morsom. «Jeg mener Sovjetunionens håpløse Afghanistan-krig, ikke vår egen», sier han til humring fra salen.

Ferden går videre til perestrojka og glasnost. Gorbatsjov satte i gang prosesser det var vanskelig å stoppe, og umulig å snu, forklarer Vogt. Det er vanskelig å stappe nesten tretti år med historie inn i to små timer, men Vogt lykkes egentlig ganske bra. Problemet er at det blir litt som å lese en bok i «Hva er»-serien. De generelle trekkene er pedagogiske og godt presentert, men det blir lite detaljer og morsomme lekkerbiskener fra en foreleser som åpenbart kjenner stoffet sitt veldig godt. Det nærmeste vi kommer er en kort fortelling om anti-alkoholkampanjen til Gorbatsjov, og hvordan den gjorde ham upopulær blant Sovjets mange alkoholikere samtidig som den svekket statens inntekter.

I siste del av forelesningen blir det stilt spørsmål ved hvorfor Sovjetunionene kollapset, noe den første en og en halve timen egentlig har gitt svar på allerede. Det hele er godt gjennomført fra Vogts side, men det blir veldig rett fram uten innspill og spørsmål fra salen. Vogt burde hatt to timer til, så han fikk tid til de skikkelige godbitene.