Velspilt glemselskremsel
Kjemien mellom Tjelta og Rubeck hever Amnesia fra et plott som akkurat står til godkjent, og som tyr til flere lettvinte løsninger underveis.
Amnesia
Spillefilm
Regi: Nini Bull Robsahm
Med: Pia Tjelta og Christian Rubeck
Forfatterparet Kathrine (Pia Tjelta) og Thomas (Christian Rubeck) er i et forhold som gjør mer skade enn godt. Førstnevnte har for mye stolthet til å gi ut sin første bok, mens sistnevnte har stor kommersiell suksess. Nå skal de ha en hyggelig skrivestund sammen, isolert på en øde øy – også kjent som det perfekte thrillerplott. For Thomas viser seg å være sykelig og gal – en psykopat. I et basketak med Kathrine faller han og slår hodet mot en stein. Han blir bevisstløs, blør fra hodet og våkner opp med hukommelsestap.
Løsningen er lettkjøpt og ikke den mest realistiske, og vi er nødt til å slå oss til ro med at helsepersonell aldri blir kontaktet. Men dialogen som så åpner seg mellom de to hovedpersonene er på sin side velspilt og troverdig. Kathrine ser sin mann med nye øyne, og hun liker ham bedre slik. Som et hvitt ark. Her kommer hennes galskap inn: I sin sjalusi over mannens suksess, og på grunn av sin frykt for hans psykopati, forsøker hun å gjemme tingene hans, slik at fortiden kan glemmes og de kan starte på nytt. Fullt så enkelt skal det ikke bli, selvsagt, ettersom ektemannen blir bevisst situasjonen han befinner seg i.
Amnesia er en nervepirrende psykologisk thriller, med intens fjesfilming og stressende soundtrack – som seg hør og bør for en film i denne sjangeren. Dialogformen gjør oppgaven krevende for skuespillerne, og det er nettopp her filmens styrke ligger: Kjemien mellom Tjelta og Rubeck hever filmen fra et plott som akkurat står til godkjent, og som tyr til flere lettvinte løsninger underveis. Ideen om hukommelsestap er velkjent – bare tenk på Evig solskinn i et plettfritt sinn. Et mer vanntett og mindre forutsigbart manus kunne hevet denne filmen til et internasjonalt nivå.