Jager ikke forgjeves

Anna (Marie Blokhus) livnærer seg som klesdesigner i Berlin. Hun har ikke besøkt familien sin på ti år, men når bestemoren dør tar hun motvillig turen tilbake til sin nordnorske hjembygd. Annas foreldre døde under tragiske omstendigheter mens hun fortsatt var et barn. Nå er hennes eneste gjenlevende familiemedlem en bitter, gretten bestefar, spilt av Sven-Bertil Taube.

I hjembygda konfronteres Anna med fortiden hun flyktet fra for ti år siden. Og hun får ingen hjertelig velkomst av bestefaren. Heller ikke ekskjæresten Håvard er spesielt glad for å se Anna igjen – i hvert fall ikke til å begynne med.

Konflikter som oppstår når protagonisten vender tilbake til hjembyen er klassisk filmtematikk. Men Jag etter vind klarer likevel å skille seg ut fra mengden. Skuespillerne skal ha mye av æren for dette. Hovedrolledebutanten Blokhus skildrer Annas følelser med imponerende treffsikkerhet og tilstedeværelse. Hun får også god hjelp av Taube, som er bunnsolid i rollen som gretten bestefar.

Dette er en dramafilm med mye subtil humor, og balansegangen mellom det humoristiske og det alvorlige fungerer utmerket. Spesielt bestefaren står for mange morsomme øyeblikk, med sine treffende, lakoniske kommentarer.

Historien fortelles i bruddstykker, og den kunne vært mer engasjerende. Den er litt for forutsigbar til virkelig å fange deg helt inn. Men Jag etter vind er likevel et solid stykke film, med en hovedrolledebutant som vi trolig vil se mer til i årene som kommer.