Gloheit bok, blek film
For 30 år siden ønsket Hollywood-agent Paul Kohner å filmatisere Hamsuns verdensberømte roman Victoria. Det er først 30 år senere at hans sønn, Pancho (i samarbeid med norske produsenter), utgir filmen Victoria.
Filmen beskriver det umulige kjærlighetsforholdet mellom godseierdatter Victoria Slottet (Iben Akerlie) og møllersønnen Johannes Møller (Jakob Oftebro). Handlingen er satt til Kristiania og Slottsøen, på slutten av 1800-tallet – noe som resulterer i mange estetisk vakre bilder. Valget om å beholde datidens talemåte kunne gitt filmen et mer poetisk preg, men virker unaturlig ettersom mange av skuespillerne ikke mestrer den typen dialog. Stillheten fylles dermed av overdreven bruk av sukking, og samtalene framføres stakkato.
Klasseskille og tvangsekteskap er kanskje ikke noe som kjennetegner dagens Norge. Men forbudt kjærlighet er et tidløst tema. Dessverre preges filmen av at spenningen mellom Victoria og Johannes er fraværende. Victorias blyge, men lekne personlighet virker påtatt. Jakob Oftebro leverer middels pluss, men kunne også vist enda mer entusiasme og styrke som møllersønnen. Med andre ord: Det boken beskriver som intens lidenskap for hverandre og for naturen, har svunnet hen i oversettelsen til film.
Til tross for sine feil, klarer Victoria på et vis å dra publikum med seg inn i handlingen. Aller mest fordi alle sitter på kanten av kinostolene i håp om at Johannes og Victoria skal bli sammen. Landets niendeklassinger kan iallefall glede seg over at det nå endelig finnes en pensumfilm som er hakket bedre en Kristin Lavransdatter.