Et metakaotisk mesterverk

Multikunstneren Kim Hiortøy er for mange kjent som musiker gjennom eksperimentelle elektronika album som Melke fra 2002 og Dogs fra 2011 som begge har vært nominert til Spellemannsprisen. Nå har han laget sin første spillefilm.

The Rules for Everything er en poetisk film om livet, døden, atomer og sjakk. Som i sjakk, benytter vi oss av strategier i et forsøk på å forutse livets neste «trekk». Vi organiserer, kategoriserer og klassifiserer for å kontrollere våre omgivelser. Filmen viser oss at dette både er helt nødvendig og nytteløst på samme tid. Om det kan sies at filmen har en agenda kan det være å gjøre det fremmede nært og det meningsløse meningsfullt.

Stilen er minimalistisk. Fokuset ligger på kombinasjonen av musikk, vakre stillbilder som flakker over skjermen og ti år gamle Storms nysgjerrige refleksjoner over livet etter farens forsvinning. Det er både naivt og søtt, men også dyptgripende og rørende. Filmen er i tillegg full av humor med vanvittige, sprø scener og absurde karakterer som møtes på de merkeligste måter.

Filmens eksperimentelle dramaturgi og komposisjon er kaotisk og fragmentarisk med kjapp klipping, skarpe lyder og korte dialogsekvenser. Slik sett fremstår filmen som et metafysisk bilde på det overordnende temaet den behandler: Livet som organisert kaos.

Hiortøys film er helt enkelt et lite mesterverk. Midt oppi det menneskelige alvoret er filmen både smart og sjarmerende, leken og lysbetont. The Rules for Everything står i fare for å bli Oslos nye kultfilm.

kholt@universitas.uio.no