Downs med oppsving

Detektiv Downs

Film

Regi: Bård Breien

Med: Svein Andre Hofsø, Sven Nordin, Ida Elise Broch

Det er ikke hver dag det kommer ut noirpastisjer fra lille Norge, og i hvert fall ikke med en selvironisk hovedrolleinnehaver med Downs syndrom. Privatdetektiv Robert Bogerud elsker detektivlivet, men får ingen oppdrag på grunn av folks fordommer mot evnene hans. Men en dag får han endelig et oppdrag. Noen vil hyre en detektiv som nettopp ikke klarer å løse mysteriet.

Med en tittel som Detektiv Downs klør det litt i politisk-korrekt-senteret i hjernen. Filmen spiller ikke så mye på publikums fordommer, et grep som vanligvis skaper en passe mengde friksjon til å lage humor.

I stedet er du med detektiven, og blir både frustrert og frydefull over hvor dumme og fordomsfulle de andre karakterene i filmen er. Detektiven får ropt «Mongo!» etter seg på gata, og farens kolleger humrer av den tilsynelatende fruktesløse detektiven.

Men detektiv Robert skjønner jo hvorfor han får oppdraget, og hans varme tilnærming skaper sympati. De som ser tåpelige ut, er alltid de uten tro på Downs-detektiven.

Filmen er nydelig filmet og iscenesatt. Den nikker tidvis til noir-klassikere med og av Bogart og Wilder. Kontrasten til de smoothe herrene derfra er likevel ikke morsom så lenge. Etter overraskelsen over detektivens omgang med dop og damer er det mest helt grei slapstick og forviklinger igjen.

Det er forfriskende å se en ny type hovedrolle, og det er greit gjennomført. Men når det først skulle lekes med en slik sjanger er det fremdeles mye spillerom igjen.