Vennskap som bryter alle regler
Ville du blitt venn med en tyv som brøt seg inn og stjal det kjæreste du eier? Sannsynligvis ikke. Kunstneren og tyven overrasker.
I denne dokumentaren møter vi den tsjekkiske kunstmaleren Barbora Kysilkova, som nylig har holdt sin første utstilling på Galleri Nobel i Oslo. En dag blir to av hennes viktigste verk stjålet. Tyvene blir identifisert, men maleriene kommer ikke til rette. Under rettssaken oppsøker hun én av tyvene, Karl-Bertil Nordland, og spør om hun kan få male et portrett av ham. Dette absurde møtet blir starten på et uvanlig, men unikt vennskap.
Historien drives fremover av de to sterke personlighetene og deres helt spesielle kjemi. Kysilkova er en nysgjerrig kunstner med en trøblete fortid, Nordland en rusmisbruker som har sittet i fengsel åtte ganger. Likevel viser det seg å være mye sårbarhet under sistnevntes harde fasade, som Kysilkova klarer å lokke frem i løpet av filmen.
Fikk du med deg forrige ukes foreningsspesial? Universitas tester foreninger: Fight Club møter Macbeth
Siden verdenspremieren under Sundance-festivalen i USA i januar har «Kunstneren og tyven» mottatt en rekke priser og solgt til nesten femti land. Vi følger de to over tre år, gjennom opp- og nedturer. Filmen når et høydepunkt når Nordland for første gang får se portrettet Kysilkova har malt av han. Han bryter sammen i gråt. Dette er en scene som viser hvor mye det betyr for et menneske å bli tatt på alvor og å bli anerkjent av andre.
Regissør Benjamin Ree har gjort flere grep som gjør at historien treffer midt i hjerterota. Nordland og Kysilkova beskrives fra hver sin synsvinkel. Her brukes både intervjuer og observasjon som virkemidler som gjør at vi kommer nært på dem begge. Dokumentaren vekker tanker rundt hvorfor noen anses som «helt» og andre som «kjeltring» i samfunnet. Valgene vi tar, kan ofte være preget av tidligere heldige eller uheldige omstendigheter, men denne historien viser at alle kan forandre seg. Man skal ikke skue hunden på hårene.
Ree og medfotograf Kristoffer Kumar har kommet ekstremt nær de to hovedpersonene i løpet av tre hundre timer med opptak. Resultatet er en enestående nær og rørende fortelling om et vennskap mellom to mennesker som ved første øyekast virker forskjellige, men som viser seg å være nokså like. Dette er en historie som ikke kunne vært skrevet bedre om man hadde prøvd å dikte den opp.
I denne ukens Min studietid har vi snakket med journalist, forfatter og Europa-korresponden Simen Ekern: – Jeg hadde bestemt meg for å aldri ha fast jobb