Men du må ikke gi opp!

Det er vanskelig å forholde seg upåvirket til Joralf Gjerstad, eller «Snåsamannen», som han er mest kjent som. Bjarne Håkon Hanssen tok med seg sine barn til Snåsa for behandling opptil flere ganger mens han var helseminister. Filmen gir nok ikke svar på hvorfor mange opplever å bli helbredet, men tilbyr et interessant møte med en av landets mest omdiskuterte personer.

Filmen starter med en kraftig cliffhanger. Regissør Margreth Olins samboer fikk hjerneslag mens de jobbet med den siste klippingen. Samboeren svevde mellom liv og død i flere uker, og den første Olin ringte var mannen fra Snåsa.

Gjerstad har i flere tiår med sine varme hender tatt i mot folk på daglig basis i huset på Snåsa og helbredet over 50 000 mennesker for alt fra kroniske smerter til utslitte nerver. I 2009 var det imidlertid slutt. Men i anledning at filmen skulle lages fikk et knippe tilfeldig utvalgte personer komme til Snåsa og søke hjelp. Én etter en kommer de inn til Gjerstad og får oppleve hans varme hender.

Gjerstad fremstår som en mellomting mellom lege og psykolog. Han lytter og tar i mot det de har å si, han anerkjenner og gir håp. Scenene fra behandlingene er blant filmens sterkeste sider. Nærfilmingen fanger opp både smerten og frustrasjonen som folkene har med seg, det intense håpet de har om å få hjelp som ingen annen har kunnet gi. Gjerstads småprat er en annen viktig del av dette, 90-åringen fremstår ikke helt uten sjarm, han har et glimt i øyet og utstråler en godhet og autentisitet som er sjelden å finne.

Og kanskje er dette en av nøklene til myten «Snåsamannen», nemlig evnen han har til å lytte til folk og ta deres bekymringer på alvor. Slik kan filmen belyse sider ved dagens samfunn. Det er vanskelig å ikke la seg sjarmere av Gjerstads store, varme og faderlige hender og hans trygge vesen. Kanskje skyldes «Snåsamannens» popularitet at han tilbyr en form for beskyttelse og trygghet og opplevelse av å bli tatt vare på, i et samfunn som blir stadig mer omflakkende og konkurranseutsatt?

På denne måten egner filmen seg for de som ønsker å gå bort fra debatten om hvorvidt «Snåsamannens» varme hender har en effekt eller ikke. I stedet og gir den et innblikk i hvordan tusenvis av mennesker søker alternativ hjelp.