Halvveis hip hop-film

En 37 år gammel rapper sitter på kjøkkenet. På veggen henger en gullplate fra gamlegruppa, det begynner å bli lenge siden nå; godt over femten år. I mellomtiden har bandet blitt oppløst og navnet skiftet fra Jørg-1 i Tungtvann til soloartisten Joddski. Legendestatus er ingen garanti for fortsatt relevans, og når karrieren nå skal re-lanseres viser det seg langt vanskeligere enn ventet.

Dette er plottet i Den vanskelige tiden, som følger Joddski på en ørkenvandring gjennom Oslo i en serie ydmykende møter der han får avslag på avslag fra gamle venner og kolleger. Blant dem han møter er Lars Vaular, Christer Falck og OnklP, og den stjernespekkede rollelista er en god indikasjon på den kredibiliteten rapperen ennå nyter.

For dette er selvfølgelig bare tull alt sammen. Etter The Office og Klovn er nok tulle-dokumentaren kjent for de fleste, og Den vanskelige tiden er et klassisk innslag i sjangeren. Filmatiske hovedingredienser er uvøren kameraføring og dårlig lyssetting, og dialogen er full av pinlige stillheter. Det mest interessante med filmen er måten den punkterer myten mange rappere bruker karrierer på å bygge opp. Joddski framstår som tafatt og upopulær, og milevis unna den selvsikre maskuliniteten hip hop dyrker. Som tittelen tilsier kan filmen også leses som et spark til norske kjendisers hang til å brette ut privatlivet hver gang noe skal lanseres.

Ettersigende er all dialog improvisert, noe filmen bærer preg av. Men de humoristiske øyeblikkene uteblir, og et godt gjennomarbeidet manus ville nok gjort sluttproduktet strammere og morsommere. At Joddski kan skrive vet alle som har fulgt ham, og filmen får dermed den umiskjennelige eimen av venstrehåndsarbeid. Den vanskelige tiden er en artig bonus til skiva Joddski egentlig er aktuell med, men ikke mer enn det.