Livets gråsoner

Tre år etter den sterke debuten Du finst i bølgjene kommer Sørhaug med den såkalt vanskelige andreboka. Denne gangen tar han utgangspunkt i det blinde punktet i øyet, som ikke tar imot sanseinntrykk. Det er hjernen som fyller ut dette punktet selv.

Du kryssar ei linje, eit punkt / usynleg for blikket. Gjennom dikt, dialoger og korte prosalyriske tekster skriver Sørhaug frem mennesker i møte med liv og død. En kort dialog mellom far og datter om noe som skjedde for lenge siden. Desperasjonen mellom dem, hans ønske om tilgivelse for det han har gjort. Måten de snakker forbi hverandre forteller at de ikke kan snakke om det som skjedde. Det ligger en sårhet over dialogen. Et ønske om å snakke om det som er vanskelig. Men ingen av dem finner ordene.

Du ligg med ryggen mot meg, det mørke håret mot lakenet. Den kvite armen som langsamt rotnar og blir til jord. Rester av liv og virkelighet blandes sammen, og grensene mellom liv og død blir til en gråsone der fortid og nåtid glir over i hverandre.

Tre år til tross, Sørhaug imøtekommer forventningene. Igjen er det dystre temaer og relasjoner som tas opp. Stemningen er påtrengende ubehagelig. Sørhaug beveger seg i de mørkeste sider av mennesket, på bunnen av tjernet og innerst i skogen, bokstavelig skrevet. Det kunne fort blitt overflatisk og dystert. På en bisarr måte er det heller vakkert og trist på en og samme gang.