Flukten fra det tåpelige

Da jeg var yngre pleide jeg og venninnen min å skrive dikt til hverandre som alltid startet slik: «Et eller annet» dikt, derfor er det min plikt. Derfor er verken hun eller jeg poeter i dag. Diktene i Emolusjon har derimot ingen mal, og kommer i alle mulige former. Og Hansson er definitivt en poet.

Hva betyr det egentlig, emolusjon? Kanskje en hybrid mellom ordene emosjon og evolusjon, som går igjen som tema i diktsamlingen der Hansson skriver om å bli ett med omgivelsene rundt seg og sjelelig vandring blant både oliventrær, mennesker og egg.

Gjennom hele diktsamlingen går historien om «jeg-personen» som tar av seg alle klærne

og går ut i vannet for å bli ett med havet. Inne i mellom denne hovedhistorien kommer det små historier som ikke er dikt, men som er skrevet som for eksempel en nyhet eller reklame.

Jeg leser de som det som gjør at «jeg-personen» flykter til vannet for å bli et med naturen. Og derfor fungerer de veldig bra. De gir innblikk i at verden vi lever i har blitt tåpelig fordi vi for eksempel kan unngå direkte kontakt med naturen ved å spise fisk fra akvarier og få grønnsakene våre fra en lab.

Diktsamlingen er god. Lettfordøyelig, men dyp nok. Den bør leses i høstsolen, helst et sted hvor det blåser litt og man kan kjenne lukten av sjøen.