Alle gode ting er tre

Lensmann fra ni til fem er Terje Thorsens tredje diktsamling som fullfører en dikttriologi, men selv om du ikke har lest de to forestående bøkene vil du etter endt lesning føle at Thorsen er en gammel venn.

I kjent Thorsen stil tar han leseren med inn i sitt eget særegne univers som ofte kjennetegnes av humor, sorgmunterhet og en svært markant fortellerstemme.

Hvert av Thorsens dikt er som en liten fortelling. Forfatteren evner å skape komplette og forunderlige bilder, ofte bare ved en seks, syv linjer. Men det er også rom for lengre dikt uten at det har noe å si for kvaliteten eller handlingen i diktene.

Her er underfundige dikt om vennskap, om det å ferdes på en tilfrosset innsjø og om å telle stjerner man ikke vet navnet på. Det er noe rått og upretensiøst over diktsamlingen og med et til tider hverdagslig språk skriver forfatteren rett fra levra og for alle.

Forfatteren veksler fra kjærlighet og romantikk til tragikomiske, mørkere og mer voldelige dikt. For eksempel diktet «Folk respekterer ikke sperringer»:

du ble banka opp av tre gutter/ etterpå hata du deg sjøl/ kjente deg som en elefant/ men New York er hvit av snø.

Lensmann fra ni til fem byr på mangt og mye og favner om et bredt spekter av temaer. Dette er med på å løfte boka og gjøre den mer interessant og forbløffende, fordi man aldri helt vet hva som venter en på neste side.

Terje Thorsen har nok en gang produsert en ytterst gjennomført og velskrevet diktsamling. Selv de som sjelden våger seg inn i poesien vil ha glede av denne lille perlen av en bok.