Vi bryr oss ikke

I en mur som gror ned i jorda lærer vi kunsten å flette oss inn i hverandre skriver debutanten Susanna Happonen i diktsamlingen Vi. Diktene er skildringer av menneskers oppførsel og hvordan vi lever og utvikles sammen. Her beveger «vi» seg sammen rundt i en by, en skog og et hus. Vi mangler hender. Vi deler armer og munn. Vi henger granater i gardiner. Vi slåss på jordene og gatene.

Diktsamlingen er en lang sammenhengende tekst delt inn i fire kapitler. Selv om ordene har en vakker flyt er forfatterens ordbruk så forsiktig at det er lite som berører leseren. Det er vanskelig å forstå hva Happonens budskap og visjon er, da diktene føles som om de mangler mål og mening. Da boken har tekstutsnitt inspirert av politiske og kontroversielle skikkelser som Winston Churchill, Einar Gerhardsen og Lynndie England (amerikansk dømt torturist, journ. anm.), føles det som om forfatteren vil si noe mer utenom skildringene. Men det faller igjennom – det blir ikke mer enn et kjølig og til tider vakkert bilde av menneskelig samliv.

Ordene til de politiske skikkelsene står også i kontrast til resten av teksten, og er sterkere og klarere – rett og slett mer givende enn selve diktningen. Men de har liten effekt – annet enn et artig innslag. Diktene er såpass budskapløse at prosaen inspirert av Churchill føles som en selvstendig tekst inni teksten. Jeg sitter igjen med et kjølig og mørkt bilde av snø og is og tanken om at denne diktsamlingen blir fort glemt. Som isen når den smelter om våren.