Ingen grunn til panikk

Kulturkampen ruller videre. I den forbindelse bringer religionsforsker Hanne Nabintu Herland følgende påstand til torgs: Kongeriket Norge befinner seg i en kulturell krise, og veien ut av krisen finnes i de tradisjonelle kristne verdiene. Skylden legges blant andre på hedonister, liberale samlivseksperter og ikke minst Human-Etisk Forbunds ateisme.

Men tonen er ikke først og fremst offensiv. Snarere fremstår store deler av boken som et forsvarsskrift for kristendommen. Og Herland har et poeng når hun skriver at det gjerne blir uforholdsmessig mye fokus på korstog og griske tyranner når kristendommens historie skal oppsummeres. Derfor påpeker hun til stadighet at mange av de mest høyverdige vestlige verdiene har sitt opphav nettopp i den kristne etikken. Vi kan vel alle være enige i at menneskeverd, solidaritet og nestekjærlighet er verdier som bør bevares, men er gudstroen en forutsetning for disse verdienes gyldighet? Når Herland ikke makter å svare bekreftende på dette spørsmålet med overbevisende argumenter, synes den gjentatte påpekningen av ideenes opphav overflødig.

En annen påstand er at det ikke er rom for å diskutere moralske spørsmål i den norske offentligheten. Selv er jeg av den oppfatning at moralske spørsmål debatteres til stadighet, men at slike debatter – i likhet med andre debatter – krever solide argumenter. I mange av Herlands moralske drøftinger mangler disse, og hun henfaller til ren moralisme. Som når hun angriper «halverigerte menn» i homoparader eller one-night-stands. Det er åpenbart at hun ikke liker det, men mindre tydelig hvorfor det er moralsk forkastelig.

Bokens kanskje viktigste svakhet er imidlertid at grunnpremisset ser ut til å svikte. Påstanden om den norske kulturkrisen underbygges med statistikk om utbredt rusmisbruk, selvmord og høye aborttall. Og all den tid dette er alvorlige problemer som ikke skal bagatelliseres, overbeviser ikke Herland om at alle signaler om hvor vellykket det norske samfunnet relativt sett fungerer – målt langs nesten enhver variabel – ikke stemmer.

Det er med andre ord grunn til å tro at Herland ville vært tjent med spare alarmen til en virkelig krise oppsto, snarere enn å rope «ulv!» om Norge anno 2010.