Mektige Hoy La

Innsiden av St. Edmunds kirke er lyst opp i rødt, og atmosfæren er perfekt for det som skal vise seg å bli en uforglemmelig opptreden. «Satan,» glipper ut av Hoy La under lydtesten, og det er passende. Musikken til Hoy La er litt som å banne i kirka. Hun er ikke redd for å snakke om det andre ikke tør, og tekstene oppleves til tider som et skriftemål.

Minimalistiske, men hardtslående trommer rister kirkegulvet gjennom konserten. Vokalen er sårbar og hjerteskjærende vakker. Hun gir mye av seg selv i låtene, og følelser kommer til uttrykk gjennom både musikken og den tydelige tilstedeværelsen Hoy La bringer. Du kan virkelig føle på smerten som kommer til uttrykk i ansiktet hennes.

Les også: Nothing Personal imponerte stort på siste dag av By:larm

Det er dystert, mørkt, og sammen med det visuelle blir man til tider litt ukomfortabelt på kirkebenken. Hoy La er her for å utfordre, både med musikken og det visuelle. Resultatet blir en minneverdig opplevelse, og det er nok mange som forlater kirken frelst i kveld.