Universitas anmelder By:larm:
Kontrollert utagering
Bråkete, energisk og hissig. Murder Maids bryter ingen grenser, men leverer det man forventer av en punkkonsert.
Lydsjekk. Lydsjekk. Gitaristen spiller noen forvrengte powerchords mens folk i skinnjakker inntar Vulkan Arena. Det blir aldri mer enn halvfullt, men det betyr lite. Murder Maids kom hit for å rocke og/eller rolle, og det gjør de kompromissløst.
Det er ikke mye å si på musikken. Det er hissig og hardt. Bandet har studert legendene av sjangeren nøye, og det reflekteres i showmanshippet og utførelsen. Vokalen er rasp og knurrete, og det skrikes av fulle lunger gjennom hele konserten. Det er vanskelig å tyde hva det synges om, men jeg har en følelse av at det er kritikk mot mannen og forbrukersamfunnet.
Les også: Han Gaiden tok publikum med på romferd under By:larm
Verken musikken eller fremførelsen er banebrytende, men riffene er fengende, og atmosfæren god nok til at det ikke gjør noe. Vokalisten går for en stagedive, men innser raskt at det ikke er nok folk til å ta han imot. Han redder seg inn og blir heller med å danse litt, og vi unngår en Mira Craig situasjon.
En moshpit begynner å etablere seg foran scenen, men det blir dessverre halvhjertet. Når en mann i 40-årene begynner å gjøre noe som minner om «crip-walking,» løses den opp. Det er kanskje like greit det stopper der.
Les også: Veps stakk så det sang på By:larm
Konserten avsluttes med en ny låt, «Norwegian Hollywood». Veldig punk tittel, som låta lever opp til. Murder Maids holder seg til det de kan best, og forlater scenen med et publikum som skriker etter mer.