Småprat og sittestemning
Sjenanse og forsiktighet hindrer Àgy å ta Bylarm med storm.
Klokka er ni. Det er enda tidlig, og stemningen på Sentrum Scene er verken til å ta eller føle på. Noen sitter i trappa og noen småprater. Det er synd. For Ágy har uten tvil det musikalske talentet som skal til for å vinne Bylarmpublikumet.
Hun åpner konserten med tradisjonell joik, etterfulgt av deilig elektroniske pop. Når hun synger myke toner på samisk dukker gåsehuden opp, hvis man bare er i den rette stemninga. Men det klaffer simpelthen ikke denne gangen. Scenen blir for stor for den lille jenta, og salen bare halvfull. Når det attpåtil melder seg lydtekniske problemer og feiljustering av bass, er det vanskelig for publikum å gi denne konserten en klar tommel opp. Vokalen er upåklagelig, og musikken er deilig, men det holder ikke til den store opplevelsen.
Når hun synger «Arvedágvy (Rainbow)» er publikum et øyeblikk revet med, noen synger, noen digger. Dette burde uten tvil vært avslutningsnummer. Og når hun så avslutter er det synd hun sniker seg av scenen uten å ta imot skikkelig applaus.
Til tross for at dette er en artist med stort talen, fungerer ikke konserten. Bedre lykke neste gang!