Fasit: Tamt

Forventningene var i taket da Bergensguttene i Fasit entret Sentrum Scene. Bandet har bare spilt sammen i ett år, men har allerede utgitt to EPer og blitt rangert som et av de ti mest lovende bandene i Norge i 2016 av P3 I tillegg kom de til finalen i Urørt 2016. Konsertopplevelsen innfridde dessverre ikke forventningene.

Låtene var påfallende like. Første sang startet med et brak, roet seg ned, før den igjen nådde sitt klimaks. Det tok ikke lenger tid enn til andre sang før det samme skjedde en gang til. Og punken var det gjennomgående lite tegn til. I stedet for å kline til, ble det mer en følelse av å høre på The OC soundtracket og sitte på jenterommet som tenåring med bitter kjærlighetssorg.

Foruten et splitthopp fra bassisten fikk publikum i det minste ett frisk pust gjennom hele konserten. Låta «I’m alive», som forøvrig førte til at bandet ble kåret til Ukas Urørt tidligere i år, bygget seg opp som alle de andre sangene, men den nådde et klimaks som ingen av de andre låtene kunne måle seg med. Mer av dette, og de vil få et mer tydelig og troverdig image! Men nei. I stedet avsluttet bandet sine verdifulle minutter med «Hope it’s the last time», som ikke overraskende, var like lite oppfinnsom som resten av kjøreplanen.

Dersom oppløftende poppunk + presis rock – noe du har hørt før = et av Vestlandets mest lovende band, har du funnet Fasit, skriver P3. Det var popen som dominerte i Fasit, med noen få innslag av mindre presis rock og enda mindre innslag av punk. Originaliteten uteble. Det er ingenting som skiller Fasits låter fra annen poprock/punk. Det minner i stedet om Blink 82 eller 30 Seconds to Mars.

Det er ingen grunn til å hedre Fasit for å være Vestlandets mest lovende band. Det er grunn til å håpe å håpe at de vil utvikle seg videre.