Gamle skurker om igjen

Den samvittighetsfulle langeren Vincent blir tvunget til å holde en ukjent, forkommen dame fanget i leiligheten sin. Oppdraget kommer fra Pastor, kongen av Stockholms underverden. Vincent føler en mystisk dragning mot den ubudne gjesten. Når hun en dag forsvinner, blir han mot bedre vitende besatt av å finne henne.

Boka er, som tittelen antyder, et slags studium av et kriminelt sinn. Fortellingen om Vincents nåtid som langer og rusmisbruker brytes opp, eller skal vi si støttes opp, av beretninger fra hans oppvekst i et voldelig hjem. Faren, som var lege, slo med den ene hånden og medisinerte bort smertene med den andre. Vincents liv har tilsynelatende vært et fritt fall mot avgrunnen.

Carlsson fører en stødig og stilsikker penn. Den handlingsdrevende fortellingen er kjølig og økonomisk, men blir levende gjennom kreative bilder og analogier. Underverdenen vi inviteres ned i, er imidlertid mistenkelig velkjent. Forslitte krimsjablonger hentes fram over en lav sko.

Sjefsantagonisten Pastor er en klassisk bakmann – han som alle kjenner, men ingen har møtt: «Det er få som virkelig vet noe. Det går rykter om ham, og Vekterbanden. Det er han som holder det hele sammen.» Pastors skumle livvakt har skinnfrakk og snirklete ansiktstatoveringer. Når han skal henrette folk, avleverer han svulstige fraser. Slike billige virkemidler kan, som vi vet, fort koste troverdigheten dyrt.

Carlsson snyter leseren for kompleksitet. Det kan virke som om boka er skrevet for folk som ikke tåler utfordringer. Alle referanser avdekkes i samme åndedrag, og skulle leseren bli nysgjerrig på noe – slapp av – forklaringen kommer på neste linje: «Pastor. Det må være Pastor.»

Det er ikke utgangspunktet som er feil, for potensialet lurer i kulissene. Historien om Vincent flyter uanstrengt, og Carlsson har åpenbart innsikt i det han skriver om. Derfor føles det som om vi kunne forvente mer. Det er dårlig gjort å undervurdere leseren.