Lettlest om politisk krigføring
Hans Olav Lahlum tilbyr en god inngang til USAs politiske slagmark, men på besynderlig vis unnlater han å drøfte kjernen i sjokket fra 2016.
Av alt som er typisk norsk, havner interesse for amerikansk valgkamp oppsiktsvekkende høyt oppe på listen. Enten man mener det er berettiget eller ei å fylle spalte etter spalte med scener fra den andre siden av Atlanteren, er maktkampen i verdens mektigste nasjon en forestilling av de sjeldne. Med Trump, Biden og slaget om USA søker historiker og SV-profil Hans Olav Lahlum å varme opp den norske tilskuer med en dobbeltbiografi om presidenten og hans utfordrer — og ingen skal si at han mangler kompetansen.
Fikk du med deg forrige ukes foreningsspesial? Universitas tester foreninger: Like a G6
Som foreleser i eget emne ved Universitetet i Oslo er Lahlum nemlig en slags ekspert på USAs valghistorie. I Slaget om USA får leseren et helhetlig innblikk i menneskene Donald og Joe og etter hvert også landets særegne politiske klima, gjort lettlest med en tilgjengelig fortellerstemme. Forfatteren er best når han får skildre personlige historier som de sørgelige episodene i familien Biden, og energien i den amerikanske politikken blir treffsikkert illustrert med gode gjennomganger av riksrettssaker og spesialetterforskninger.
Det skinner tydelig gjennom at forfatteren er historiker, på både godt og vondt. Lahlum sikter gjennomgående på å trekke paralleller fra tidligere presidenter og valgkamper til samtiden; noen ganger bringer det verdifull kontekst, andre ganger føles det som om forfatteren heller er distrahert fra det han egentlig skal skrive om. Tidvis faller han dessuten for fristelsen til å kaste seg over valgresultater og nyanser i primærvalg i detalj. Resultatet er etapper der leseren neppe engasjeres like mye som forfatteren.
Skal man forstå spenningene i årets presidentduell, vil det dessuten trolig være avgjørende å forstå vippepunktet i 2016-valget. Dette tar forfatteren imidlertid ikke tak i. Velgergruppen som for fire år siden vendte ryggen mot Hillary Clinton — den hvite arbeiderklassen i delstatene Wisconsin, Michigan og Pennsylvania — nevnes knapt i annet enn bisetninger, til tross for at det er i deres hjerter det virkelige slaget om USA trolig kommer til å utfolde seg. En historikers blikk på x-faktoren som ga oss president Trump, hadde utvilsomt hevet boken. I stedet må lesere nøye seg med en nyttig og i blant engasjerende innføring i november måneds politiske oppsetning, men som lar være å berøre dens potensielt viktigste akt.
Les også: Gjestelistas leder vil legge om på det studentpolitiske systemet – Studentpolitikken har ingen appell til vanlige studenter