Knausgård imponerer

I kjølvannet av Karl Ove Knausgårds kuratorvirksomhet på Munch-Museet lanserer han boken Så mye lengsel på så liten flate. Boken er som en kjærlighetserklæring fra Karl Ove Knausgård til Edvard Munch i form av et langt essay med intervjuer av Munch-kjennere. Boken gir en følelse av å komme nærmere begge to: hva som driver dem og hvilken rolle kunsten har i deres liv.

Knausgårds tilnærming til Munch er passe ydmyk, og du får nesten inntrykk av at de kjente hverandre personlig. Han øser av seg med kunnskaper om Munchs liv og virke, uten at det blir for oppramsende, og uten at det blir en fagbok. Alt faller seg naturlig i den essayistiske stilen han behersker til punkt og prikke. Samtidig er han forfriskende kritisk både til kunsten og til sine egne betraktninger.

I bokens første sider gjør Knausgård et dypdykk inn i bildet «Kålåker»: «(…)bildet er magisk. Det er så ladet, det er nesten så noe brister i meg når jeg ser det. Samtidig er det bare en kålåker. Hva er det som skjer da?». Svaret er 232 sider langt og lettlest. En behøver ikke mastergrad i kunsthistorie for å forstå hva Knausgård skriver om. Her kommer assosiasjonene på rekke og rad, og du trenger ikke feste sikkerhetsbeltet for å følge med i svingene hans.

Knausgård arbeider hele tiden med å se Munch utilslørt av hans suksess. Ved å sette Munch inn i hans egen samtidig, så hjelper han leseren med å oppdage nye sider ved kunsten. Dette gjør boken til en strålende inngang til Munchs verden.