Borgerskaps- hitling på høyt nivå

Boka, som har sparket igang en heftig klassedebatt, har som hovedtese at borgerskapet er i ferd med å vinne tilbake all den makten det måtte gi fra seg til arbeiderklassen i løpet av det 20. århundre. Fløgstad går langt i å beskrive Hitler og en rekke andre nazister som produkter av borgerskapet – man kan litt tabloid si at første halvdel av boka går ut på nettopp hitling av de såkalt øvre samfunnslag.

Kritikerne, på sin side, anklager Fløgstad for å romantisere arbeiderklassen (og er det ikke slik at det først og fremst er i de lavere samfunnslag vi i dag ser ekstreme tendenser?) og omtaler Fløgstads hovedtese som unyansert og grovskåren. Forfatteren Édouard Louis, som har skrevet om sin klassereise (eller -flukt) fra en fransk industriby (Farvel til Eddy Bellegueule, 2014), opplever arbeiderklassen som vulgær og voldelig; middelklassen blir en slags redning.

Sleivspark og sterke poenger. Fløgstads bok har flere høydepunkter. Andre halvdel – om kultur og politikk – er mindre summarisk og mer drøftende, og inneholder flere interessante, og en del nye, poenger. Særlig diskusjonen av høy- og lavkultur, og hvordan disse er blitt forskjellsbehandlet historisk, er god. Men noen ganger går det skeis, og kun plassbegrensninger holder de fleste eksemplene på dette unna denne anmeldelsen.

Drøftingen av monumentet Knus Nazismen, som viser et hakekors som knuses av en hammer, er allikevel betegnende: Monumentet omtales som «den eine historiske påminnelsen [om] arbeiderklassens krig og kamp for å sivilisera kapitalismen» – som altså her skal representeres ved hakekorset. Ikke en særlig forsiktig kobling i samme kapittel som vesten tilskrives kritikk for å ha likestilt kommunisme og nazisme.

Arbeiderklassen da og nå. Men over bokas siste sider er budskapet klart og tydelig, og nøster opp mange av de frem til da løse trådene. Utgangspunktet for den debatten som er oppstått mellom Fløgstad og Louis er deres egne erfaringer som del av hhv. proletariat og filleproletariat. Kanhende er den store distansen mellom disse to virkelighetsoppfatningene, med et halvt hundreår mellom seg, i seg selv en god nok underbygging av Fløgstads tese?