Fornuftspredikanten
Eidsvåg sparker fra seg med engasjerende og tankevekkende religionsgrubling.
«Der hodet ikke gir sin tilslutning, der kan heller ikke hjertet gi seg hen»
Den folkekjære skikkelsen har publikum, forsamlingen og menigheten i sin hule hånd, der de sitter periodevis grublende og andre ganger leende i seteradene. Etterlyst: Jesus er Bjørn Eidsvågs oppgjør med egen tro, hans forestilling av Jesus og kristendommens mange paradokser. I en blanding av konsert, teater og preken, stiller han sammen med skuespiller Svein Tindberg spørsmålet: «Trenger vi egentlig Jesus i vår tid, og hvordan skal han være?».
Å formulere sin egen famlende religionsgrubling til underholdning, virker kanskje i overkant dristig. Men da Eidsvåg presenterte ideen til teatersjef Erik Ulfsby, ble han så fenget at han selv tok på seg regien. Kanskje var det i ren fascinasjon over Norges mestselgende plateartists fengende lynne, men trolig fordi Saudaprestens vinkling brakte noe nytt til en ellers traus og subjektiv religionsdiskurs. Ulfsbys sammensying av Eidsvågs tanker viser seg å være svært vellykket.
«Onani, Onani!» Publikum synger med innestengt entusiasme når Eidsvåg oppfordrer til allsang på en av sine skreddersydde låter for stykket. Trolig er det noe uvant for store deler av salen. Når Eidsvåg noe senere river i gang «Kyrie» og «Navnet Jesus» trøkker publikummet sine stemmer til sitt ytterste. Låtene fungerer som lydspor til stykkets tematikk: Eidsvågs skildring og demontering av ulike utgaver av Jesus han har støtt på. Dette blir mesterlig akkompagnert av hans faste band, og supplert av Tindbergs gestaltninger av alt fra bibelske figurer til skremmende predikanter. Formen er like kreativ som den er virkningsfull.
Eidsvågs fortellerstil ufarliggjør skremmende og interessante spørsmål knyttet til religion»
Overraskende nok er det ikke ensemblets underholdende kunster som gjør stykket verdt å se. Det er innholdet og samfunnsrelevansen som er de store bærebjelkene. Eidsvågs fortellerstil ufarliggjør skremmende og interessante spørsmål knyttet til religion, i en samtid der fundamentalisme og religionsfiendtlighet får leve side om side. Samtidig har artisten en tydelig agenda; å forkaste noen av kristendommens sentrale dogmer og paradokser, men beholde Jesus som et godhetsforbilde. Det hele er forfriskende.
«Om ikke religionene spisser vår humanitet og skjerper vår medfølelse, hva skal vi med dem da?» Godt spørsmål, Bjørn.