Professor og stipendiat barket sammen på Facebook
Stipendiat ved Universitetet i Bergen ble beskyldt for å «stalke» jussprofessor ved UiO Benedikte Moltumyr Høgberg etter å ha bedt om å få tilsendt en rapport.
Publisert
Sist oppdatert
Torsdag forrige uke oppstod det steile fronter mellom professor i juss ved Universitetet i Oslo (UiO) Benedikte Moltumyr Høgberg og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen (UiB) Eivind Helland Marienborg.
Det dreide seg i utgangspunktet om en rapport knyttet til EØS og den mye omtalte «Trygdeskandalen» eller «Nav-saken». Imidlertid eskalerte dette seg til steile fronter i full offentlighet på Facebook. Universitas har vært i kontakt med både Høgberg og Marienborg som ikke ønsker å kommentere saken.
Startskuddet for konflikten var en til nå hemmelig rapport fra 2014 som VG omtalte for første gang i forrige uke. Rapporten var skrevet fem år før Nav-saken var et faktum, for å finne ut hvorvidt Norge hadde retten på sin side da de nektet folk å ta med seg trygd til utlandet. Den konkluderte med at dette var i strid med EØS-avtalen.
Kort tid etter VG-saken denne uken indikerte jussprofessoren Høgberg i et Facebook-innlegg at hun hadde kommet i besittelse av rapporten. Derfor kommenterte stipendiaten Marienborg innlegget med spørsmål om å få tilsendt et eksemplar.
Etter å ikke ha fått svar, velger Marienborg å sende en privat melding utenfor kommentarfeltet. Heller ikke der fikk han svar. Litt senere samme dag, etter å ha fått et eksemplar av rapporten fra noen andre, publiserte han sitt eget meningsbærende innlegg om VG-saken. Da kom professoren på banen.
Anklages for «stalking»
Først kommer Høgberg inn i kommentarfeltet til Marienborg. Kort tid etter svarer hun også på Messenger. I den private meldingsutveksling mellom de to, som Marienborg publiserte et skjermbilde av i kommentarfeltet, kommer det frem at Høgberg har jobbet i mange år for å få innsyn i den nevnte rapporten.
Hun skriver følgende til Marienborg: «Du hadde trengt svært mye opparbeidet goodwill for at jeg hadde giddet å dele et dokument med en som jeg ikke engang vet hvor kommer fra». Hun understreker også sin misnøye over menn som behandler henne som en «sekretær».
I det åpne kommentarfeltet under Marienborgs eget innlegg anklages stipendiaten for å ha «stalket» professoren. Med unntak av å ha godtatt venneforespørselen ved en annen anledning på Facebook, påpeker Marienborg at han kun har vært i kontakt med Høgberg den samme dagen.
Han betegner anklagen om stalking som «ganske alvorlig». Det er flere som reagerer på anklagen i kommentarfeltet. Innlegget til Marienborg skapte mye engasjement og genererte flere titalls kommentarer og reaksjoner.
En av de mange deltakerne i kommentarfeltet svarer Høgberg med følgende: «uansett hva man måtte mene om to kommentarer på en status og én dm, så er responsen din rett og slett vanvittig. Sånn som du holder på her kan man faktisk ikke behandle folk.»
Stiller ikke til intervju
Universitas har vært i kontakt med både Høgberg og stipendiat Marienborg. Ingen av dem ønsker å kommentere saken.
Det juridiske fakultetet ved UiO eller UiB ønsker ikke å stille til intervju om saken, men skriver følgende i en felles uttalelse på e-post: «Vi er gjort kjent med kommunikasjonen mellom en professor ved fakultetet i Oslo og en stipendiat ved fakultetet i Bergen gjennom Khronos oppslag. Vår vurdering er at dette er privat kommunikasjon som har foregått i sosiale medier, og vi ønsker ikke å gi noen form for kommentar til denne.»
Gjengangere
Det er ikke første gang jusprofessoren ved UiO har havnet i hardt vær. I 2018 skrev Universitas at Høgberg holdt en tre minutters lang forelesning om rettsstatens historie hvor hun blant annet rettet sterk kritikk mot studentene.
Bakgrunnen var et innlegg på Jodel hvor hun hadde blitt anklaget for å være kvotert inn. Mange av studenter reagerte sterkt på Høgbergs uttalelser, også da i kommentarfeltet på Facebook hvor Høgberg publiserte forelesningsnotatet.
I 2021 rettet hun skyts mot Forskningsrådet i Morgenbladet. Der hevdet hun at rådet er preget av byråkrati, pengesløsing og nettverksbygging, og at forskningen som innvilges støtte ikke er av betydning for folks hverdag grunnet voksende internasjonalisering og krav om tverrfaglighet.
Senere samme år utdypet hun hvorfor kvinner selv, ikke menn, er det største hinderet for kvinner som vil opp og frem i akademia.
Til nettstedet Khrono utdypet hun blant annet følgende: «hovedproblemet i dag er at det står en skokk med damer og drar en i skjørtekanten fordi de ikke vil at en skal gå fra dem. Det er en forventning om at det må bygges stiger til hele gjengen før noen skal få slippe opp og knuse det glasstaket».
