– Leien skal være så lav som mulig

– Det vi ønsker er at leien til studentene skal være så lav som mulig, og at det skal være flest mulig studentboliger i Oslo.

Det sier Marius Torsvoll (24), leder av Velferdstinget, når Universitas møter ham på Villa Eika på Blindern. Lederen for studentenes interesseorganisasjon i velferdsspørsmål ønsker nå å unnta Studentsamskipnaden SiO rekkefølgekravene for studentboligbygging.

Kravene handler om hvilken type infrastruktur som må være på plass når man skal igangsette et byggeprosjekt. Ofte er det snakk om grøntarealer, parkeringsplasser eller sykkelveier i boligområdet.

Vil myke opp

SiO drifter i underkant av 9000 studentboliger i Oslo og Lillestrøm, og ventelistene er ofte lange. I august i fjor kunne Universitas melde at 3400 studenter sto på venteliste for å skaffe seg en plass å bo. I år er planen å investere 900 millioner kroner i studentboliger og annen infrastruktur, ifølge SiO.

– Vi mener at det er en del av disse kravene som kan endres på. Hver eneste krone som går til ulike rekkefølgekrav får direkte konsekvenser for studentenes økonomi i form av økt husleie, sier Torsvoll.

Studentlederen viser blant annet til Blindern studenthus ved Det teologiske fakultet ved UiO, hvor SiO ble pålagt å bygge en lekeplass én kilometer unna byggene. Han bemerker at flere av beboerne i bygget verken har samboer eller barn.

– Pengene som ble brukt for å bygge denne lekeplassen gjør at studentene må betale mer i husleie. Det er urimelig, fortsetter han.

– På hvilken måte blir boligene dyrere når SiO ikke unnlates kravene?

– Leien til SiO reflekterer bygge- og tomtekostnadene til boligprosjektet. Når man legger ekstra byggekostnader på prosjektet går prisen opp. SiO kryssfinansierer ikke tjenesteområder, og driver i liten grad med husleieutjevning på enkeltprosjekter, forteller han.

Torsvoll mener at rekkefølgekravene er et verktøy for å bidra til byutvikling og bedre bomiljøer. Likevel er han skeptisk til om fordelingen er hensiktsmessig, og er kritisk til at studentene sitter igjen med deler av regningen.

– Hvor mye vil studentene spare om man myker opp?

– Det varierer fra plass til plass, men det kan gjerne være snakk om noen hundrelapper i måneden, sier han.

Blandet politisk respons

Torsvoll forteller at Velferdstinget har løftet forslaget til de fleste partiene i Oslo, og at de i varierende grad har fått suksess med å få det inn i de ulike programmene. Hvilke partier som er mest lunkne ønsker han ikke å kommentere, men kan røpe at noen er positive.

– Vil det være bærekraftig å ha studentboliger uten sykkelveier og grøntarealer?

– Absolutt ikke. Det vi ønsker er å se nøyaktig på hvilke krav som er nødvendige på de ulike plassene det bygges boliger.

– Det vil bety at prisene på boliger med ulike krav vil variere. Er det rettferdig?

– Det er riktig at man er med på å bidra i nærmiljøene, og at plassen man bygger på har en effekt på leieprisene. Vi har forståelse for at rekkefølgekravet er der, og at det er flere som er nødvendige, men det er noen man bør kunne se bort ifra i fremtiden – avhengig av hvor det bygges.

Rauand Ismail (23) er bystyrerepresentant for MDG, og skriver i en e-post til Universitas at rekkefølgekrav sikrer både beboerne og fellesskapet tilgang til viktig infrastruktur. Han er tydelig på at det noen ganger er nødvendig, også der det bygges studentboliger. Likevel er partiet åpne for å vurdere tiltak som får fortgang på byggingen av studentboliger.

«Som Norges største studentby, må vi presse regjeringen til bedre rammevilkår for studentboligbygging», skriver han videre.

Ismail forteller at de skal sikre at studentboliger beholder prioritert saksbehandling i Plan- og bygningsetaten, styrke samarbeidet med SiO, og stille tomter de har til rådighet. Han synes, i likhet med Velferdstinget, at byen trenger flere studentboliger, og at det skal bli lettere å bygge dem.

«MDG kommer til å fortsette å jobbe for både det, og andre tiltak som gjør det billigere og bedre å leve som student i Oslo».

Nei til eiendomsskatt

Også flere av Venstres stortingsrepresentanter ønsker å tilrettelegge for studentene på nasjonalt nivå. De la nylig frem et forslag på Stortinget hvor de ønsker å unnta studentboliger og la kommuner helt eller delvis unnta klima- og miljøvennlige bygg fra eiendomsskatt.

– Staten håver ikke inn enorme summer på eiendomsskatt på studentboliger, men det er noe som rammer dem som i utgangspunktet har det tøft økonomisk. Kostnaden legges på den enkelte student, sier Ane Breivik, leder i Unge Venstre og en av representantene som fremmer forslaget, når Universitas møter henne på Venstres Hus.

Hun håper på flertall på Stortinget, og at forslaget er noe samtlige partier kan stille seg bak. Breivik er tydelig på at det ikke skal være nødvendig å beskatte en samfunnsgruppe som allerede har lite å rutte med.

– For studentenes del vil det medføre at samskipnadene sparer penger. Det synes vi er positivt, sier hun.

Skal gjøre det lettere

Torsvoll i Velferdstinget er positiv til Venstres forslag med insentivordninger for boliger forbeholdt studentene, som lavere skatter og avgifter.

– Her er eiendomsskatten en mulig skatt man kan se på for å lette på kostnadstrykket for studentenes leiepriser.

I forslaget argumenteres det for at en eventuell fjerning av eiendomsskatten vil ha marginal innvirkning på kommuneøkonomien. De mener også at det vil gi en mer forutsigbar studentboligbygging, og at det vil fjerne en kostnad fra en lavinntektsgruppe.

Breivik tror imidlertid ikke at et eventuelt gjennomslag vil føre til at man må hente store midler fra en annen plass.

– Oslo kommune tar relativt små beløp gjennom eiendomsskatt på studentboligene, og det ville ikke blitt ekstremt fordyrende å kutte dette for å hjelpe en økonomisk sårbar samfunnsgruppe, fortsetter hun.

Hun er positiv til Velferdstingets forslag om å myke opp rekkefølgekravene, og mener at man på et generelt nivå bør jobbe for å unngå byråkratiske prosesser. Hun synes det er et problem at det er for mange regulatoriske utfordringer, og at det er altfor lang saksbehandlingstid når det kommer til byggesøknader.

– Det er helt hinsides at ting kan ta flere år før de godkjennes, mener hun.

– Flere andre samfunnsgrupper sliter også økonomisk. Hvorfor skal akkurat studentboligene slippe eiendomsskatt?

– Poenget med studentboliger er jo nettopp å sikre at folk har rimelige steder å bo i studietiden. Med tanke på at det er et viktig formål i samfunnet synes jeg at studentboliger i likhet med mange andre eiendommer kan bli unntatt fra skatteplikt.