Dette må jo være et fantastisk land å være kvinne i?

Vi lever i verdens beste land: Norge har toppet FNs utviklingsprograms indekser i flere år, med sist HDI på 0,961 i 2021. Et tillegg til denne indeksens faktorer er GII (Gender Inequality Index). 0 er optimalt og her ligger vi på 0.016, med bare Danmark et hakk kvassere med 0.013. Dette må jo være et fantastisk land å være kvinne i?

Likevel er det en ting som skiller kvinners trygghet fra menn: eksistensen av seksuell vold og prospektet av en voldtekt. En ekstrem byrde som kvinner har måttet bære siden tidens morgen. Både som et våpen i krig og som konsekvens av en verden dominert av det mannlige blikk.

Så hvordan står det til i verdens beste land? For et par uker siden, i en demonstrasjon foran Stortinget arrangert av Amnesty, fikk jeg statistikken friskt i minne:

1 av 5 kvinner vil gjennom deres livstid oppleve voldtekt.

80 prosent av anmeldelsene om voldtekt blir henlagt av politiet.

1 av 100 anmeldelser ender i straffeforfølgelse.

Om dette er verdens beste land - hvem er det dette vinner-landet tjener? Er det bare en halvdel av befolkningen? Den statistiske sannsynligheten man som kvinne har for å oppleve seksuell vold er ikke forenelig med med ideen av å leve i et av verdens mest utviklede land.

Med om lag 80.000 signaturer bak seg, har Amnesty Norge fremmet et forslag om en samtykkelov. For å gi både politiet og domstolene den autoriteten de trenger i kampen mot seksuelle forbrytere. Samtykkeloven sier følgende: skillet mellom samleie og voldtekt skal gå ved fraværet av uttalt samtykke. Det vil si fraværet av et «ja» - et kommunisert, affirmativ signal som demonstrerer at det holder på å skje, kan skje. 

Det er hverken komplisert eller revolusjonerende. Spør du meg, er det ganske fornuftig å sjekke inn med dine eventuelle seksuelle partnere for et samtykke, før et samleie skal finne sted.

Så mye som 50 til 70 prosent av kvinnene som opplever voldtekt, vil reagere med å «fryse», ofte omtalt som å være i sjokk. I motsetning til det man ofte ser på TV eller leser om, så er en overveldende andel av voldtekter ikke en fysisk kamp gjennom hendelsen. Det er en forbrytelse som ofte forekommer mellom personer som kjenner hverandre, der den fornærmede har tillit til den fornærmende. 

Igjen: vi trenger en samtykkelov. Og den trenger vi nå!

Det er ikke som om andre land ikke har innført det. Polen, Nederland og alle våre nordiske naboer har lagt det inn i sitt lovverk. I alle land der samtykkeloven har blitt implementert så har både antallet anmeldelser økt, som viser økt tillit til rettsstaten, og antallet straffeforfølgelser, som viser økt gjennomføringsevne hos rettsstaten.

Det skal sies: voldtekt har hatt og skal ha strenge beviskrav for å straffeforfølges. Men dette er ikke uforenlig med en samtykkelov.

Mot slutten av demonstrasjonen kom justisministeren ned fra det høyreiste Storting og adresserte folkemengden. Hun lovte konkrete tiltak før valget neste år. Men Emilie Enger Mehl har sagt dette før. Derfor, som mengden ropte, skal alle medborgere, han, hun og hen i vårt land rope:

«Hva vil vi ha?

Samtykkelov.

Når vil vi ha det.

Nå!»

Helst i går…