Studenter frykter Trumps fire nye år

– Jeg er nervøs og oppgitt. Det sier Gabriel Sæther etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget. Sæther er historiestudent ved UiO og forteller videre at han er opprørt over valgresultatet.

–Jeg har mange følelser knyttet til dette valget som har vært stressende lenge, sier han oppgitt. 

Johanne Prøis Faernley, jusstudent og leder for Amnesty Jus Oslo, deler Sæthers skuffelse over valgresultatet og tilstanden til det amerikanske samfunnet.

– Hatet som har bygget seg opp i forbindelse med valget er dypt skremmende, sier hun. 

Også de ansatte ved amerikanske universiteter ser mørkt på den nye presidenten. I en undersøkelse publisert av Inside Higher Ed kommer det frem at kun 8% av professorer i USA ville stemt på Trump. 

Lang valgnatt

Avisens utsendte møter Sæther etter en forelesning om presidentvalget. Han forteller at han er nokså sliten etter å ha sittet oppe hele natten og spent fulgt med på valgets innspurt. Sæther har på seg en rød Make America Great Again kaps, et ytterst sjeldent syn i Blinderns korridorer.

Valgnatten toppet seg nemlig for Sæther da han oppå det hele tapte et veddemål. Med et flaut smil om munnen forteller han at han var så sikker på at Harris skulle vinne, at han veddet med en kamerat om at han skulle gå med en MAGA kaps hele dagen etter valget, dersom Trump vant. 

Historiestudenten innvender samtidig at det er større problemer i verden akkurat nå. Han forteller at Trumps antidemokratiske tendenser er spesielt bekymrende.

– Når Trump snakker om massedeporteringer og bruk av militæret mot egen befolkning, er det en utvikling jeg frykter, sier han. 

Store konsekvenser

Faernley er også bekymret for fremtiden med Trump i Det hvite hus. Hun forteller at Trumps valgseier bringer med seg alvorlige konsekvenser, også utenfor USAs grenser. 

Faernley forteller at hun forrige uke kom hjem fra en reise til Polens grense mot Ukraina. Hun trekker frem et møte hun hadde der med en kvinne fra den Ukrainske byen Dnipro. Kvinnen fortalte henne at Ukrainere ofrer sine egne liv, og sine egne barns liv i kampen mot autokrati.

– Hun fortalte meg at det minste dere i levende demokratier kan gjøre, er å sørge for at deres politikere stilles til ansvar når de viser autoritære tendenser, sier Fearnley og forteller videre at det er skremmende å tenke på hva valgseieren til Trump vil ha å si for den menneskerettslige situasjonen i verden. 

Russiske forbindelser

Hilde Eliassen Restad er førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole og har fulgt valget tett fra Washington D.C. På telefon til Universitas sier hun at valgresultatet er dårlig nytt både for amerikanerne og amerikanske allierte. Ikke minst for Ukraina, som er avhengig av amerikansk våpenhjelp i krigen mot Russland. 

– Trump har hele tiden vært en sikkerhetstrussel. Han har antakeligvis forbindelser til Russland, sier Restad og legger til at sikkerhetstjenestene i USA har hatt denne mistanken lenge.

– Trump er kaotisk, upålitelig og høyreradikal, fortsetter hun og understreker at hun er redd for hva verden har i vente de neste fire årene.

– Forrige gang Trump var president sa han at han trodde mer på Vladimir Putin enn han trodde på sine egne sikkerhetstjenester i spørsmålet om Russland hadde blandet seg inn i presidentvalget i 2016, sier Restad. Hun forteller videre at hun antar Trump vil være mer lydhør overfor Putin sitt perspektiv i spørsmålet om Ukrainas fremtid. 

Inkompetente demokrater

Isac Hovind har også fulgt den amerikanske valgkampen tett. Han forteller at han er frustrert over valgresultatet, og legger til at han skulle ønske at Harris vant presidentvalget. Hovind studerer statsvitenskap ved UiO, og han er ikke overrasket over at demokratene tapte valget. 

– Jeg er frustrert fordi jeg tror det ikke er så mange som kan tape for Donald Trump, sier han. Statsvitenskapstudenten forteller videre at han mener demokratene valgte feil presidentkandidat.

– Det sier litt om hvor inkompetente demokratene er og hvor lite de klarer å appellere til folk når de taper mot en kandidat som de aller fleste amerikanere ikke liker, sier Hovind. 

Hovind forteller at han er veldig bekymret over utviklingen i det amerikanske demokratiet. Samtidig innvender han fort at han aldri har hatt fullstendig tillit til systemet heller, på grunn av at ingen av partiene har vist særlig vilje til å endre systemet.

– Om ikke demokratene skjerper seg og virkelig er villige til å kjempe mot antidemokratiske krefter, og ikke bare bruke retorikk, så tror jeg ikke det vil skje noen endring.