Det Amerikanske demokratiet i fritt fall

Det amerikanske demokratiet står i fritt fall, mener Jette Christensen. Forrige uke besøkte hun Blindern for å snakke om hva som står på spill i det kommende presidentvalget foran et fullsatt auditorium. 

Christensen kan fortelle at USA daler på demokratiindeksen, men at dette ikke er en ny trend. Den korrelerer i høy grad med valget av Trump i 2016, men har vært en tendens allerede under tidligere administrasjoner, ifølge Christensen. 

– USA opplever en demokratisk erosjon blant styresmaktene og dets institusjoner; vi er allerede kjent med et urettferdig valgsystem og kandidatutvelgelse, men den nyeste utviklingen vi ser er at selvstendigheten til de offentlige tjenestene synker, upartiske kontrollorganer mangler, ikke en gang rettssystemet er uavhengig, sier Christensen. 

Betydning for verdenssamfunnet

USA kan dermed kategoriseres som et «flawed democracy», og det har betydning for verdenssamfunnet og organisasjoner som FN, som baserer seg på demokratiske prinsipper, og er avhengige av at medlemslandene gjør det samme.

Christensen har nylig har gitt ut boken «Demokratiet, det er oss. 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre». Hun er opptatt av hvordan politikere bruker sin makt til å bygge ned demokratiet. 

Hun er utdannet statsviter og er tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. I tillegg har hun erfaring med både Trump-, og Obama-administrasjonen fra å ha sittet i utenriks- og forsvarskomiteen. 

Antidemokratisk populisme

Trump kan representere en eksistensiell trussel for det amerikanske demokratiet ved at sivile rettigheter kan komme under press, og dersom rettssystemet blir brukt til å straffeforfølge politiske motstandere. 

Samtidig som han allerede har fått innsatt lojale tilhengere i flere offentlige stillinger. – Og hvis Trump ikke respekterer demokratiets normer, hvem skal respektere dem da? spør Christensen. 

Hun forteller at utover å være et strukturelt problem i det amerikanske samfunnet, har det å redusere sitt eget demokrati blitt politisk strategi. 

– Det går sport i å bedrive antidemokratisk populisme. Gjennom å skape fiendebilder, polarisere, redusere tillit og eliminere sannhet som konsept, sier Christensen.

Sammenligner Trump med Òrban

Videre forklarer hun at Trump har blitt ekspert på å bruke dette til sin fordel, og et resultat av denne polariseringen er at det skal mer til for at velgere straffer kandidater med antidemokratiske holdninger, og gjør at han ikke mister velgere på bakgrunn av dette.

Han har klart å skape et narrativ hvor Harris er en politiker, en del av eliten, mens Trump selv er en helt vanlig amerikaner. Christensen definerer Trump som en «aspirerende autokrat», altså en eneveldig hersker, og sammenligner han med Ungarns president Viktor Òrban. Hun drar samtidig et skille mellom det og historiske fascister:

– Trump ønsker ikke å skape en sterk stat, men en stat som er lojal mot ham. 

Harris har viljen

Harris har heller ikke bidratt til å redusere polariseringen, eksempelvis gjennom motsvaret hun hadde til Trump-supportere som skapte uro på et valgmøte: «You're at the wrong rally!», noe som viser manglende respekt for en velgergruppe hun er avhengig av å komme i møte, forteller hun.

Christensen er ikke overbevist av politikken Harris har tenkt å føre, og viser til at for å snu den antidemokratiske utviklingen kreves mer omfattende, langsiktige og strukturelle endringer.

– Det er vanskelig å fikse det som allerede er ødelagt, sier Christensen. Men fordelen med at demokratisk tilbakegang er politisk villet er at den kan snus med politisk vilje. Og den viljen ser det ut til at Harris har.