Medisinstudenter rammes av rasisme

Medisinstudentene på UiO Amanda Hylland Spjeldnæs (25) og Mohammed Almashhadani (28) mener at rasisme er et utbredt og underkommunisert problem på medisinstudiet. De publiserte forrige uke en kronikk på Tidsskriftet for den norske legeforening som sendte sjokkbølger gjennom fakultetet, der de gjenga en rekke historier fra medisinstudenter utsatt for rasisme og forskjellsbehandling.

Sammen med arbeidsgruppen mot rasisme på fakultetet, tar studentene til orde for et mer aktivt arbeid mot rasisme. 

– Prosjektets mål er ikke å stemple folk som rasister, men heller å bevisstgjøre dem den strukturelle rasismen, forteller Anne Kveim Lie, professor i Samfunnsmedisin og global helse og medlem av arbeidsgruppen. 

Skjult og åpenbar rasisme

Mohammed Almashhadani har dokumentert samtaler med studenter utsatt for rasisme i flere måneder. Han forteller at historiene varierer fra åpenbare tilfeller av rasisme, til mer subtil atferd, som små kommentarer og indirekte diskriminering. 

En student fortalte Almashhadani at han gjentatte ganger opplevde at han og andre studenter med flerkulturell bakgrunn fikk nedlatende kommentarer fra ansatte på fakultetet. 

– Blant annet hadde en foreleser, foran et fullt klasserom, sagt til hen: «du skjønner sikkert ikke hva jeg mener, siden du ikke er norsk.», sier Almashhadani og legger til at studenten hadde hørt flere klage på forelesere, uten at det førte til noen endring i oppførsel.

– En annen fortalte om en veileder som uoppfordret begynte å forklare vedkommende enkle norske ord, til tross for at hen snakket flytende norsk. Dette skal ha skjedd foran flere andre studenter og var en ydmykende og ubehagelig opplevelse, som gjorde at hen sluttet å delta i timer der veilederen var til stede.

Flere fortalte Almashhadani at de opplevde mindre anerkjennelse og dårligere behandling i praksisopphold enn sine etnisk norske medstudenter.

– Selv om erfaringene til medisinstudentene er varierte, ser vi noen tendenser gå igjen. Det er svært få som varsler og alle har villet holde seg anonyme, forteller han. 

– Et sjokk

På det medisinske fakultetet har mange blitt satt ut av forholdene som kronikken belyser. Amanda Hylland Spjeldnæs forteller at hun selv ble overrasket over problemets omfang.

– En del av det å være priviligert, er at man ikke oppfatter noe som et problem før man blir gjort oppmerksom på det. Det var flere tilfeller av diskriminering som jeg ikke la merke til før vi begynte å arbeide med dette, men som jeg har sett i etterkant, forteller hun. 

– Den siste uka har flere kommet bort til meg og vært ganske sjokkerte. Ofte har de ikke en gang tenkt over at rasisme kan være et problem blant medisinstudentene, legger hun til. 

Professor i samfunnsmedisin og global helse på UiO, Anne Kveim Lie, deler den samme opplevelsen som Spjeldnæs. 

– Jeg ble sjokkert over det de fortalte, og samtidig skamfull fordi jeg ikke har lagt merke til noe av det. Da skjønte jeg at her har vi et problem, sier Lie.

Lie tror rasismen kan ha gått upåaktet hen, fordi mange rett og slett ikke gjenkjenner atferden. 

– Det er jo en slags oppfatning av at vi ikke holder på med den slags i Norden, sier

hun. 

Segregering på lesesalen

Spjeldnæs og Almashhadani forteller ikke bare om rasistiske tendenser fra overordnet hold, men som noe som påvirker det sosiale. For eksempel forteller Spjeldnæs at forelesningssalen ofte er splittet med etnisk norske studenter på den ene siden, og de med minoritetsbakgrunn på den andre. Hun er tydelig på at dette ikke skyldes at medisinstudentene er rasistiske, men at det er et symptom på strukturelle problemer. 

– Vi har hørt at flere med minoritetsbakgrunn føler seg utenfor, og at dette er noe som starter tidlig på studiet, sier hun.

Spesielt peker Spjeldnæs på fadderuka, som sentreres rundt en voldsom drikkekultur som kan føre til utenforskap blant de som ikke drikker alkohol. 

– Andelen som ikke drikker er nok høyere blant studentene med minoritetsbakgrunn. Flere av dem har fortalt at de føler seg utenfor, eller at de har fått ubehagelige eller rasistiske kommentarer av medstudenter som har drukket. Det kan skape en splittelse som vi må gjøre noe med, forteller Spjeldnæs. 

Kartlegging

Det er vanskelig å fastslå forekomsten av rasisme blant medisinstudentene. Svært få av de som har fortalt om rasistisk atferd, har varslet om det til fakultetet. 

– Jeg tror det både handler om at noen er redde for å si fra, men også at hendelsene rett og slett ikke anerkjennes som rasisme, forteller professor Anne Kveim Lie. 

Mohammed Almashhadani er enig med Lie, og mener også at mangelen på varslinger skyldes manglende tillit til fakultetet. 

– Fakultetet må jobbe med å bygge tillit med de utsatte medisinstudenter slik at de kan rapportere til dem direkte, sier Almashhadani. 

Mandag 18. november sendte medisinsk fakultet ut en undersøkelse til studentene sine. Den skal kartlegge forekomsten av rasisme og diskriminering.

– Vi tror at denne undersøkelsen sammen med arbeidet arbeidsgruppen har gjort, kan gi oss viktige indikatorer på hvor rasismen og diskrimineringen finner sted, sier prodekan for det medisinske fakultetet, Magnus Løberg. 

Amanda Hylland Spjeldnæs er glad for at fakultetet gjennomfører en undersøkelse og tar problemet på alvor. Likevel forteller hun at det er vanskelig å vite hvor godt resultatene vil gjenspeile virkeligheten. 

– Det kan være studenter krysser av på at de ikke har opplevd rasisme, men om en går grundigere til verks, kan en se at de i realiteten har gjort det. Det kan ta tid å anerkjenne at forskjellsbehandlingen man opplever er rasisme, sier hun. 

Felles kamp

Almashhadani og Spjeldnæs mener at fakultetet bør sette i gang flere tiltak mot rasisme. Blant annet oppfordrer de til å ha rasisme som tematikk på pensum, og til å innføre obligatorisk antirasismekurs for studenter og ansatte. 

Professor Anne Kveim Lie slutter seg til studentenes initiativ og oppfordrer både helsetjenesten og resten av fakultetene til å få det på dagsordenen.

– Alle ansatte har et ansvar for å gå i seg selv, og se hva som er nødvendig å gjøre her, sier hun. 

Prodekan for det medisinske fakultetet, Magnus Løberg, roser initiativet til arbeidsgruppen, og er enig at fakultetet må gjøre mer, men sier at det kan være utfordrende å vite hvordan det er best å gå frem. 

– Mange av opplevelsene som er beskrevet, har vært på praksis i helsevesenet, eller i kommunikasjon med pasienter. Det at det foregår på så mange ulike arenaer gjør det også vanskeligere å sette inn direkte forebyggende tiltak. 

Den antirasistiske arbeidsgruppen ønsker å samarbeide med det medisinske fakultetet for å sette i gang tiltak mot rasisme. 

– Vi ønsker ikke en kamp mellom studenter og fakultet, men en kamp der fakultetet og studentene står sammen mot rasisme, sier Almashhadani.