Kritisk til eggdonor-reklame

Da eggdonasjon ble tillatt i Norge i 2020 var politikerne tydelige på at ingen kvinner skal donere egg for å tjene penger, men at alle donorer skal være drevet av en indre, altruistisk motivasjon. 

I Norge tilbyr i dag fire private fertilitetsklinikker eggdonasjon som en del av sin virksomhet. For å kunne tilby tjenesten til sine kunder søker fertilitetsklinikkene å rekruttere kvinner som kan donere egg. Dette gjøres blant annet gjennom reklame i sosiale medier. 

Universitas har vært i kontakt med flere kvinner i alderen tjueen til tjueseks år som har opplevd å se både klinikkenes egne annonser og annonser med ukjent avsender som etterlyser betalte eggdonorer. 

Noen av annonsene har budskap som «gi en unik gave av liv» og «gi noen det fineste du har». Sterkest reagerer kvinnene på en annonse med overskriften «BETALTE EGGDONORER SØKES». 

Ubehagelig 

– Eggdonasjon er ikke det samme som sæddonasjon. Eggdonasjon krever et kirurgisk inngrep. Folk gjør det sikkert av sine gode grunner, men jeg ønsker ikke å kjenne på plikt eller skyldfølelse fordi jeg er en kvinne som har egg, og at jeg må gi mine egg av veldedighet, sier Othelia Engelstad (25), som er enkeltemnestudent ved Universitetet i Oslo (UiO).

Linnea Sandsberg (21) er bachelorstudent i statsvitenskap ved UiO. Hun har reagert på å få annonser som reklamerer for betalt eggdonasjon i feeden sin. 

– Jeg synes det var ubehagelig fordi det var en så åpenbart målretta reklame mot meg, og om å kjøpe min kropp, begynner Sandsberg. 

– Jeg er student og det er dyrtid, og i likhet med mange kjenner jeg på at jeg gjerne skulle hatt mer penger. Det var ubehagelig at reklamen forsøkte å utnytte seg av denne situasjonen.

– Ble du frista til å donere egg da du så reklamen? 

– Nei, jeg ble ikke frista til å donere egg. Når det angår noe så intimt som å skulle selge deler av kroppen min som ikke blir fornyet, så er det ekstra ekkelt at pengene er i fokus, sier Sandsberg. 

Ukjent annonsør 

Annonser som oppfordrer til å gi en gave og lignende, er i tråd med rammeverket for eggdonasjon. 

Den andre typen reklame, som søker betalte eggdonorer, kan derimot være mer problematisk. Kvinner som donerer egg mottar en økonomisk kompensasjon som er fastsatt til 5 prosent av grunnbeløpet i folketrygden (1G). Dette tilsvarer i dag ca. 6200 kroner. Da retningslinjene for eggdonasjon ble utformet mente politikerne at denne ikke skulle forveksles med å være en betaling. 

Universitas har forsøkt å finne ut hvem som står bak annonsene som reklamerer med betalt eggdonasjon. Annonsen fører til nettsiden «paid-egg-donor-no.today». Derfra kan du klikke deg videre inn på «Eggdonor Norway» eller «Eggdonor Oslo». Her ligger lenker som leder direkte til hjemmesidene til flere norske fertilitetsklinikker. En av disse er klinikken Livio, som blant annet har lokaler i Oslo. Markedsjef i Liviogruppen, Merete Madshus, forteller at de ikke har noe med annonsen å gjøre. 

– Det er veldig frustrerende at man ikke kan ta bort reklamen. Det er umoralsk å annonsere med lokkelsen av at man får penger, sier Madshus til Universitas.

Hun forteller videre at hun har rapportert den til Facebook som ulovlig reklame. 

Atruismekrav til donor – ikke til klinikk

Ingvill Stuvøy er førsteamanuensis i sosiologi ved NTNU og forsker på assistert reproduksjon, inkludert eggdonasjon 

– De siste årene har det skjedd en endring i den norske fertilitetsindustrien. Flere av klinikkene eies av utenlandske aktører eller aktive eierfond. Dette er imidlertid ikke noe man har vært opptatt av, man har bare vært opptatt av at kvinnene ikke skal motiveres av penger. 

Kravet om altruisme kun pålegges donorer og ikke klinikkene, som må rekruttere donorer for å kunne selge sine tjenester, påpeker Stuvøy.

Hun viser til at norske fertilitetsklinikker i sin annonsering ofte spiller på ønsket om å hjelpe andre kvinner. 

– I stedet for penge- og inntektslogikken brukes en gaveretorikk. Dette er likevel ikke kvinnepolitisk uproblematisk, men spiller på en klassisk idé om kvinner som noen som finner sitt kall i å hjelpe andre, sier Stuvøy. 

Marked og mellommenneskelighet

– Desto større det økonomiske intensivet er, i desto høyere grad vil det tiltrekke seg unge og fattige folk, sier Karl-Fredrik Tangen, førstelektor ved institutt for markedsføring ved Høyskolen Kristiania, til Universitas over telefon. 

– Det pipler fram økonomiske interesser og praksiser i en slik bransje, fordi vår verden er pengebasert. Dersom dette skal unngås må det virkelig reguleres, fortsetter Tangen. 

– Vår kultur krever at barn skal være en kjærlighetshandling som det ikke skal være penger involvert i. Det blir en vanskeligere dynamikk når noen profitterer på dette, sier Tangen.

Han påpeker skillet mellom å markedsføre for å selge alminnelige varer, og markedsføring hvor mottaker oppfordres til å selge biologisk materiale. 

– Det er interessant kulturelt og markedsføringsmessig. Det bygges bru mellom marked og økonomiske transaksjoner, mellom familie og det mellommenneskelige – mellom vare og kropp.

Meta tar ikke ansvar

– Det er åpenbart noen som har lagt penger på disse annonsene, men vi vet faktisk ikke hvem det kan være. Det er veldig ubegripelig. 

Merete Madshus i Liviogruppen forteller Universitas at hun gjentatte ganger har prøvd å få Meta til å fjerne annonsene som reklamerer med betaling for eggdonasjon. 

– Med Meta er det sånn at man verken får respons første, andre eller tredje gang man forsøker å gjøre noe. Du får ikke kontakt med et menneske, sier Madshus. 

Hun stiller seg uforstående til reklame for betalt eggdonasjon og mener at det kaster en skygge over virksomheten til fertilitetsklinikkene. 

– Jeg har ingen mistanker om avsender, eller om hva som er intensjonen eller motivasjonen.

– Er dere bekymret for at donorer skal motiveres av økonomisk gevinst?

– Nei, det er jeg ikke. Det vil vise seg når de kommer til oss. Er det noe som antyder at det ikke er altruistisk, vil de falle bort med en gang. Folk kan jo lure oss, men våre terapeuter er veldig flinke til å stille de rette spørsmålene og avdekke motivasjonen. 

Madshus sier at hun samme dag har rapportert annonsene til Meta for markedsføring i andres navn. 

– Det er ikke hva vi er eller står for, overhodet. Dette ser umoralsk ut, avslutter hun.