Frykter voksende ytre-høyre parti

– For første gang i livet mitt er jeg på ekte redd for vennene mine og bekjente med innvandrerbakgrunn, de som er skeive, eller de med funksjonsnedsettelser, forteller Zora Jochim (26). 

Hun studerer sosialvitenskap ved Hamburg Universitet og frykter ytre-høyre-partiet Alternative für Deutschland (AfD). Søndag kveld ble resultatene fra det tyske forbundsvalget klare, og det sentrum-konservative partiet Kristendemokratene (CDU) med partileder Friedrich Merz i spissen, ble Tysklands største parti. Nå jobber Merz og partiet med å danne en regjeringskoalisjon for å sikre flertall. Det kontroversielle partiet AfD ble nest største parti med 20,8 prosent av stemmene, og gjorde med det et historisk godt valg.

Håpløst 

Etter en regjeringskrise hvor Fridemokratene (FDP) brøt ut av en koalisjon med sosialdemokratene (SPD) og De Grønne, ble forbundsvalget i Tyskland fremskyndet til den 23. februar. Opprinnelig var valgdatoen satt for 28. september 2025. I kjølvannet av terrorangrep og et splittet land i økonomisk krise har AfD fått stor plass i valkampen Partiet er veldig innvandringskritiske, og blir i noen tilfeller omtalt som høyreekstreme. AfD-politiker Alice Weidel har blant annet uttrykt at «irregulær migrasjon er kilden til alt ondt». Før valget scoret AfD rekordhøyt på målingene, og har de siste årene vokst voldsomt i popularitet. 

Rettslære-student Nelly Sieknanns (23) studerer ved Hamburgs Universitet og påpeker at valget i år er ekstraordinært. 

– Landet vårt har gjort en markant høyredreining, og jeg tror mange studenter føler på en slags håpløshet over det faktum at de konservative har over 50 prosent av stemmene, sier hun.

Hundretusener i protestmarsj 

Det har i de siste ukene før valget vært store demonstrasjoner mot AfD og CDU. Den aller største var i München med 250 000 demonstranter. Markeringen fant sted etter at CDU, og Merz, anklages for å ha tatt farvel med partienes lenge fastholdte front mot AfD, kalt «brannmuren», for å sikre støtte til en sterkt migrasjonskritisk tiltakspakke. Brannmuren er politisk konsensus om at ingen partier skal samarbeide med AfD eller være avhengig av deres stemmer i Forbundsdagen. Til tross for dette har partilederen flere ganger understreket, både før og etter valgseieren, at et samarbeid med AfD ikke er aktuelt. 

– Det er på høy tid å demonstrere, forteller Sieknann, og fortsetter: 

– AfD er et parti som dehumaniserer og angriper minoritetsgrupper. Vi tyr derfor til gatene for å vise at det fortsatt er håp, at utsatte grupper ikke står alene, og for å sørge for at den høyreekstremistiske fløyen ikke normaliseres. 

Jochim beskriver det samme, og forteller at flere har gått fra hus til hus for å overtale velgerne. 

– Jeg frykter et autoritært parti, uten hensyn til studenter, palestinademonstranter, klima, innvandrere eller det skeive samfunn, forteller Jochim.

Et felles mål i spagat 

En student som derimot er skeptisk til demonstrasjonene, er Jakob Kunze (24). Han er medlem i CDU sitt ungdomsparti, og studerer statsvitenskap og historie ved Universitetet i Bonn. 

– I bunn og grunn er jeg for enhver demonstrasjon mot AfD, og et samarbeid med dem er utenkelig. Partiet er rasistisk, driftet på hat mot minoritetsgrupper, spesielt innvandrere som har vært med på å bygge opp landet. De driver en politikk som vil være skadelig for Tyskland, mener han. 

Kunze forholder seg likevel kritisk og velger å avstå fra deltakelse. 

– En rekke av demonstrasjonene er rettet mot mitt parti, og derfor føler jeg meg heller ikke velkommen i dem. Vi hører ikke hjemme i et høyreradikalt hjørne, og jeg er redd vi skyves ditover, forteller han, og legger til: 

– Partiets kontorer er blitt overfalt og ramponert, folk har stormet inn med masker, og venner har blitt overfalt på åpen gate. 

Ungdomspolitikeren er bekymret for hvor splittet Tyskland er blitt, og tar ikke lett på volden som finner sted i landet. 

– Det er helt essensielt at neste regjering beviser at de kan løse Tysklands problemer: økonomisk krise, innvandringspolitikk og energipolitikk. Om regjeringen løser migrasjonsproblemet vil AfD bli irrelevant og forsvinne, forklarer Kunze og understreker at dette også kan gå motsatt vei.

Splitt og hersk 

Astrid Sverresdotter Dypvik (47) er en norsk journalist og historiker som har skrevet flere bøker om tysk historie. Til tross for at hun ikke tror på et samarbeid mellom CDU og AfD, er forfatteren bekymra for konflikter mellom de tradisjonelle partiene, som kan resultere i at AfD vokser enda mer. 

– CDU vil uten AfD bli tvunget til å samarbeide med De grønne eller SPD. Slike koalisjoner vil preges av mye intern konflikt og ulike interessemotsetninger, noe som igjen kan styrke AfDs posisjon som et samlet alternativ for misfornøyde velgere, mener hun. 

Forsker og førsteamanuensis i tysk og europeisk kulturhistorie Anette Homlong Storeide (49) forklarer at AfDs voksende støtte hovedsakelig er begrunnet i partiets sterke opposisjon mot Angela Merkels liberale migrasjonspolitikk. Storeide forteller at migrasjonsspørsmålet på den ene siden har blitt brukt til partiets fordel, for å appellere til behovet for sterkere grensekontroll og sikkerhet. Og på den andre siden for å appellere til at folks privatøkonomi er svekket, og offentlige budsjetter sprengt som følge av dyr migrasjon, forteller Storeide. 

– Partiet har lyktes med å spille på mange folks - særlig i struktursvake regioner i det tidligere DDR - manglende tillit til det eksisterende politiske systemet, og fremstiller seg som et folkelig alternativ til elitepolitikere som ikke skjønner vanlige folks problemer, forteller forskeren. 

Universitas har prøvd å få kontakt med AfD, men har ikke lykkes å få svar av dem før denne avisen gikk i trykken.