Suksess i bakvendtland

Vi tilbringer dagene våre med å balansere studier, verv, og deltidsjobb, alt mens vi forsøker å opprettholde et sosialt liv. Vi jubler over små seire som en god karakter, en vellykket leseøkt, eller invitasjonen til en kul fest. Et liv hvor den ultimate formen for suksess er dype lommebøker og et digg ligg.

Kanskje er det en form for selvrealisering. Håpet om å endelig føle oss bra nok bare vi fullfører den graden, blir med på den festen, sikrer oss den stillingen, løper den runden, eller kjøper den genseren.

Hvem får oss til å ønske dette? Ble vi virkelig født med et dypt ønske om å gli rett inn i A4-livet, med 37,5 timer arbeidsuke og charterturer og det som verre er? Er det dette livet har å by på? Det må ikke være sånn. Ikke ifølge Thea Raudberget (30), i alle fall. Hun sa enkelt og greit takk og farvel til studier og jobb og flyttet ut på landet. 

Rotløs

En tre kvarters busstur utenfor Oslo ligger Sønsterud gård. Der driver Thea og venninnene Vilde Amelia Berg (27) og Adrianne Jørgensen Dahl (27) gründerbedriften Trylleting. Med Trylleting tilbyr de det meste mellom himmel og jord, blant annet retreats, dekor- og interiørstyling, natursamlinger, meditasjoner og salg av håndlagde produkter og urter.

En stor, svart Subaru Forester står og venter på Universitas ved bussholdeplassen. Ut kommer en kvinne ikledd en flagrende bluse, smilende fra øre til øre. Det er Thea.

Vi sirkler oss ned de bratte bakkene mot Tyrifjorden, før vi omsider svinger inn på grusveien som leder frem til gården. 

– Ja, man må ha firehjulstrekk for å komme seg ut hit, forteller hun stolt. Kårboligen de bor i har utsikt over fjorden, og hele gårdsplassen er gressdekt. 

Stua i huset er fylt med planter, krukker og lysestaker. Veggene er malt i lyse, friske farger og sofaen er likeså gjerne en madrass på gulvet, toppet med puter og pledd. På veggen henger et stort, selvsydd banner med Trylletings maskot på, og på hyllen ved siden av står norgesglassene tett i tett. Hvert av dem er fylt med håndplukkede urter og planter fra skog og kratt i nærheten. Vi setter oss ned ved bordet i stua. Thea setter på tekjelen og studerer samlingen mens hun forteller.

– Samfunnet er blitt så frakoblet naturen. Mange vet ikke at hver eneste plante har egenskaper som er nyttige, enten det er avslappende, slimløsende eller smertestillende. Mennesker har et eget sankergen, men de fleste bruker det på shopping, sier Thea.

– Så skjønner jeg det ikke er så fristende å stå og plukke planter i skråningen nedenfor ring 3, heller, da, sier hun og ler.

Tekjelen hviner, og Thea fyller den med fermentert geitrams og mjødurt. Hun begynner å fortelle om venninnegjengens prosjekt.

– Verden er et bakvendtland som vi forsøker å snu på hodet. Vi ønsker en «oppdragelse» av samfunnet for å dra det mer i den retningen vi tror er bra. Trylleting skal gi andre mulighet til å oppdage at å leve slik som oss er en reell mulighet, forteller Thea. 

Akademisk pasifist

Etter å ha vært noen år innom både design ved Arkitektur- og designhøgskolen (AHO), samt psykologi og statsvitenskap ved UiO, sa det stopp for Thea. Ikke på grunn av evner, men på grunn av lyst. Gnisten var der ikke, hun savnet driven. Noe manglet.

– Selv om det var gøy å studere, så kunne jeg ikke lengre stå inne for det. Det var en periode hvor jeg var deprimert, med mange dårlige rutiner og mye alkohol, sier Thea. Hun tenker seg om et øyeblikk, før hun fortsetter:

– Jeg merket det for eksempel da jeg studerte statsvitenskap. Følelsesdimensjonen av mennesket var fullstendig ignorert. Det føltes veldig rart. 

Etter dette fulgte noen år med en grandios, åndelig oppvåkning mens hun bodde i kollektivet døpt Borgen, et mursteinshus på Høvikodden. Der bodde hun med flere nyreligiøse på samme bølgelengde, med mye festing og nye impulser. Thea tilbrakte noen år her mens hun praktiserte spirituell coaching. Men Thea innså at hun måtte komme tilbake til jorda - ganske bokstavelig talt. 

– Jeg var litt far-out en stund. Universet ble liksom så stort, og da ble naturen enklere å forholde seg til, forteller Thea, tilfreds med valget om å flytte ut hit.

– Nå har jeg valgt å kun tro på det som er nyttig for meg å tro på, avslutter hun.

Etter å ha jobbet for flere entreprenører og prøvd seg på coaching, ble veien for Thea videre Trylleting med venninnene. Gården ble redningen fra storbylivets mas og kjas.

– Jeg gjør ikke det jeg gjør fordi jeg føler meg kul når jeg forteller om det. Jeg gjør det fordi jeg ønsker å gi. Det er viktig at man vet hvor lysten ens kommer fra. Å ha tittelen psykolog bryr jeg meg ikke særlig om. 

Det kan tenkes at å flytte fra Oslo og slå seg ned i landlige omgivelser innebærer mye stillesitting og inaktivitet. Slik har det ikke vært, ifølge Thea. Sommeren har vært tettpakket med oppdrag for Trylleting, i form av butikk, kafé og pynting med gamle tekstiler og natur. 

Nyligst var Helfestivalen, hvor Thea deltok som flyt- og frivilligkoordinator. For henne har det vært givende å jobbe slik, og samtidig få vist flere at livsstilen deres kan være noe for flere.

– Det handler om å skape det man har mest lyst til, og jeg har et dypt ønske om å realisere drømmene mine. Vi ser hvilke ressurser vi er og hvordan ferdighetene våre blir møtt i verden, forteller Thea, og fortsetter:

– Også handler det om mye mer enn bare inntekt. Jeg tjener ikke mye, men arbeidet gir så mye frihet og variasjon. Jeg bruker stort sett kun penger på bil og mat.

Tilbake til røttene

Ute i hagen er gresset regnvått, luften fuktig og himmelen grå. Med gummistøvlene på traver Thea mellom alle de ulike vekstene. Gresskar, gressløk og tomater vokser frodig. Med nysgjerrighet og forundring inspiserer hun hver enkelt som om det var første gang hun oppdaget dem. 

Turen går videre over gårdsplassen, hvor Thea tar oss med til andre etasje i låven. Her er et av stedene de skal oppholde seg under et kommende arrangement hvor venninnene i Trylleting planlegger å åpne hjemmet sitt for andre. 

– I september skal vi ha en retreat her på gården. Da kommer folk hit for å leke med oss! Vi er flinke til å lage mat, holde rom for andre, tilrettelegge for gode samtaler og lage bål. Samlingene våre er ferie, hvile, inspirasjon og nysgjerrighet samtidig. Folk har sjeldent tid til det de egentlig vil. Derfor vil vi invitere flere hit for å ta det med ro. 

Thea omtaler samlingen som noe magisk. Alle nysgjerrige sjeler er velkomne, og det skal gås turer, holdes gode samtaler og åpnes hjerter. Det skal leves side om side med mennesker og natur som ønsker å dele livsstilen med dem. 

– Hadde det ikke vært mer nyttig for samfunnet om du ble psykolog enn å drive med det du gjør?

– Det tror jeg ikke! På Helfestivalen var jeg en sum av alle mine ressurser i en. Jeg har aldri vært så effektiv og fått så mye overskudd noensinne. Det jeg gjør kommer samfunnet til gode, enten det er i form av menneskemøter på festivaler eller i form av skatt, forklarer Thea, kjapp i replikken. Hun fortsetter: 

– Hvis det å være kun psykolog hadde vært mitt største ønske, hadde det nok vært bedre for samfunnet. Men nå er jeg alt i én! Jeg har gode samtaler mens jeg hekler og lager bål, og jeg driver prosjektledelse og markedsføring. Man må velge det man driver med ut ifra å være 100% sann mot seg selv, avslutter hun.

– Hvordan skulle vi fått nok lærere eller sykepleiere dersom alle sammen valgte yrke på pur instinkt?

– De ville vi jo hatt mest av!, utbryter Thea og argumenterer videre for filosofien sin:

– Hvis flere fulgte hjertet sitt, tror jeg vi ville løst flere samfunnsproblemer. Problemet med lærer- og sykepleieryrkene er jo at det er mennesker som er drevet av omsorg som velger det, men så blir de satt i et system som gir så lite frihet at man slukker gnisten til omsorgsbehovet deres. Hele systemet er i underskudd.

Suksessfull?

Et liv med tid og rom, omringet gode venner og vakker natur. Tid til å tilberede en god middag, overskudd for de dype samtalene og muligheten til å gå beint ut døra og tenne et bål. Det høres nok appellerende ut for mange 

Men er dette en nyttig måte å leve på, eller er det bare en bedagelig virkelighetsflukt? Er Thea suksessfull?

– Suksess er å bygge selvtillit og integritet for så å kunne fylle sine egne behov. Å tørre å gjøre det jeg vil gjøre, selv om det er alternativt, skummelt, eller rart. Det er å kunne lage et godt emosjonelt, spirituelt, fysisk og psykisk miljø for seg selv, sier hun, og tar en kort pause.

– Jeg ble født med store drømmer, men har ikke hatt tro på meg selv, jeg har ikke turt å følge drømmen. Men nå har jeg blitt snill mot meg selv. Jeg elsker meg selv! 

– Er du egentlig bare veldig egosentrisk? 

Thea ler.

– Jeg har hatt kontakt med mitt indre. Behov kan være overfladiske, men også svært dyptgående. Når man har drevet med så mye selvransakelse, blir man litt opptatt av seg selv, så det krever at man da er litt egosentrisk. Og det tror jeg er bra, fordi da har jeg kommet i kontakt med det som faktisk er viktig for meg. 

– Hvordan blir man suksessfull som deg?

– Ikke bli som meg! Bli kjent med deg selv og dine kvaliteter. Skap drømmene dine, og konfronter de delene av deg selv som prøver å stoppe deg i det, anbefaler Thea. Men hun kommer også med en advarsel:

– Hvis du prøver å få bekreftet en slags verdighet, tror jeg du bør ta et steg tilbake. Er det du gjør det du faktisk vil? Bidrar du til å skape den verden du ønsker deg? For å finne ut det, ville jeg anbefalt å spørre seg selv i speilet, faktisk. Det høres litt rart ut - men det går ikke an å lyve til seg selv i speilet.