Drikker du for mye?

Det finnes imidlertid måter å sjekke om du ligger i faresonen. Programmet Balance er utviklet av AKAN kompetansesenter, og skal kunne fortelle deg hva slags risikonivå du ligger på med dine alkoholvaner.

Martin Svendsen og Morten Kjelling har tatt Balance-testen, og er ikke imponert. De to studentene ved digitale medier ved Universitetet i Oslo (UiO) mener testen har for få svaralternativer, og ikke gir dem muligheten til å svare presist.

– Det var bra dere traff meg nå i eksamensperioden. Hadde jeg tatt testen forrige uke, da jeg var i Magaluf, ville nok svaret blitt et helt annet, sier Svendsen like etter at han har avsluttet testen med resultatet gult, som vil si at han drikker mer enn det internasjonale helsemyndigheter anbefaler.

Vil hjelpe og støtte

Programmet støttes av studenthelsetjenesten og testen ligger ute på Studentsamskipnaden i Oslos (SiO) hjemmesider. Det eneste du må gjøre er å svare på syv korte spørsmål om dine alkoholvaner. Dommen får du med en gang.

– Testen tar ikke hensyn til at man kan ha ulike drikkevaner fra uke til uke. Noen uker drikker man mye, mens andre uker drikker man lite, sier Morten Kjelling.

Postdoktor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO, og ansvarlig for evalueringen av Balance, Håvar Brendryen forteller at formålet med programmet er å nå de som ønsker å redusere forbuket.

– Målet med Balance er at så mange som mulig skal ta testen. Vi vet at en betydelig del av befolkningen drikker mer enn helsedirektoratet anbefaler. Vi ønsker derfor å nå de som vil redusere forbruket, og hjelpe og støtte dem til å klare dette på egenhånd, sier Brendryen.

– Sier ikke nok

Brendryen innrømmer at testen ikke sier noe om problemene man eventuelt pådrar seg ved høyt alkoholinntak – til det er de syv spørsmålene som testen består av for lite. Men det er ifølge Brendryen heller ikke målet med programmet.

– Testen sier ikke noe om problemene man pådrar seg, men den sier noe om hvordan man ligger i forhold til risikoen for å pådra seg problemer, sier Brendryen.

Han understreker at testen ikke handler om å skape initiell motivasjon – slik holdningskampanjer typisk er rettet mot. Den handler derimot om å opprettholde motivasjonen de allerede har.

Utviklet for arbeidslivet

Etter å utført testen får man med én gang beskjed om hvilken sone man tilhører. Sonene er delt opp i grønn, gul og rød sone, og er basert på norske myndigheters anbefalinger. Rød indikerer at konsumnivået innebærer betydelig risiko om det opprettholdes over tid. Gul sone betyr at at man, basert på forskning, ikke kan si helt sikkert at konsumet er skadelig, men man kan heller ikke si at det er ufarlig. Mens grønt betyr at man har et fornuftig alkoholinntak.

Balance er egentlig utviklet for arbeidslivet, men testes for tiden også på studenter. Sosiolog og prosjektleder ved AKAN kompetansesenter Irene Prestøy Lie forteller at det er tydelig at unge voksne drikker mer enn eldre.

– Det er overhodet ikke noe sjokk at studenter drikker mye. Mens det å havne på gult eller rødt kan oppleves som ubehagelig for 40-åringer, kan det bli sett på som kult av studenter. De er en del av en kultur og i en livsfase der det er vanlig å drikke mye, sier Prestøy Lie.

Hun forteller likevel at hun gjennom dybdeintervjuer har fått tilbakemeldinger fra studenter på at det ikke alltid er like kult å havne på gul eller rød sone. I arbeidsrapporten som er skrevet på grunnlag av intervjuene heter det:

«Ett tema som har dukket opp i ulike sammenhenger er studentenes påtagelige varhet for alkoholvanene deres skal defineres som et «problem», eller for at de skal bli assosiert med «alkoholikeren». Selv om studentene ofte rapporterer om negative aspekter ved egen drikking (bakrus og lignende) og er i målgruppen for programmet, virker det som de har et behov for å påpeke at de ikke har noen problemer med sin drikking.»

Får tilbud om oppfølging

Alle som tar testen får et tilbud om å få videre hjelp og støtte til å justere alkoholvanene dine ved å være med på et internettbasert program som løper i 56 dager, og deretter et mindre intens oppfølgingsperiode på ti måneder.

Brendryen forteller at det er relativt få som går videre til del to, men at de som går videre skal få hjelp til å endre seg.

– Det er ca. åtte prosent som velger å gå videre til del to av programmet, men de som går videre skal motiveres til å endre vaner, sier Brendryen.

Han forteller at de som havner helt på toppen av rødt lys-sonen får beskjed om at det er fornuftig å skrive ut resultatene og kontakte fastlegen.

5 på plassen