4 av 10 drikker for mye

Dette kommer frem i Studentenes helse- og trivselsundersøkelse for 2010 som legges frem i dag.

43 prosent av landets studenter har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol. Av disse har 17 prosent et drikkemønster som innebærer alvorlig risiko hvis det vedvarer.

Studentene som er innenfor den alvorlige risikosonen har dårligere livskvalitet enn andre studenter.

Flere kvinner enn menn har et alkoholmønster som havner i den høye eller alvorlige risikosonen.

Senskader av alkohol

– Det høye alkoholforbruket er en alvorlig bekymring i forhold til våre fremtidige akademikere, som vi allerede vet har et høyere alkoholforbruk enn resten av befolkningen, sier Tore Rune Strøm, overlege ved rusakuttmottaket på Oslo universitetssykehus.

Strøm er redd for at studentenes høye alkoholinntak kan skape problemer for dem senere i livet.

– Ved et så høyt alkoholinntak øker man risikoen for å pådra seg ulike helseskader som belastning på leveren og kreft. Andelen som utvikler alvorlig avhengighet øker også med denne type risikoatferd. Selv om en del studenter kanskje reduserer alkoholinntaket etter at de har etablert familie, er det fremdeles en fare for at man gjenopptar den skadelige bruken senere, sier han.

– Ubehagelig høye tall

Også Marit Eskeland, leder av studenthelsetjenesten ved Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), synes tallene som kommer frem i undersøkelsen er ubehagelige.

– Disse tallene er for høye. Det er flere risikomomenter knyttet til høyt alkoholforbruk, og det er leit at såpass mange tar så store sjanser, sier hun.

Eskeland knytter den høye alkoholbruken opp mot tilflytning og ensomhet.

– Jeg tror problemet er sammensatt. Mange kommer flyttende til Oslo alene, og skal gjennom en betydelig sosialiseringsprosess hvor alkohol er et av virkemidlene. Det er også noe som peker i retning av at de som ikke drikker i det hele tatt, og de som drikker mye, er ensomme, sier Eskeland.

Øl foran pensum

Blant studentene med et «alvorlig» drikkemønster, er det flere som ikke fullfører studiene på normert tid enn andre studenter. Særlig menn kommer dårlig ut, med 26 prosent uten normal studieprogresjon.

Olaf Aasland, instituttsjef ved Den norske legeforening, kjenner igjen bildet av at det høye alkoholinntaket går utover studiene.

– Studentmiljøet er et miljø som i utgangspunktet er ganske fuktig, og hvor alkoholen er lett tilgjengelig. Man kan ha mange gode planer om å lese og gå på forelesninger. Men man kan også treffe på noen underveis som gjør at man havner på puben i stedet, sier han.

Likevel tror ikke Aasland at norske universiteter er noen alkoholfeller.

– Det er viktig å tenke på at mennesker i denne alderen har det høyeste alkoholforbruket, uansett om de går på universitetet eller ikke, sier Aasland.

Kvinner er verstingene

Det er en kjent sak at kvinner tåler mindre alkohol enn menn. Likevel viser undersøkelsen at kvinnelige studenter har farligere alkoholvaner enn menn. 50 prosent av kvinnene er i den høye eller alvorlige risikosonen, mot 33 prosent av menn.

Strøm peker på at dette føyer seg inn i en større tendens.

– Det er et kjennetegn blant hele den yngre befolkningen at alkoholforbruk blant kvinner øker mer enn blant menn, og vi har sett en formidabel økning de siste årene. Kvinner har lavere toleranse for alkohol, og burde ikke drikke mer enn halvparten av det menn gjør, sier han.

– Festing gir status

Eskeland fra Studenthelsetjenesten mener studentene selv må presse på for en holdningsendring i forhold til alkoholvaner.

– Jeg opplever at både SiO og de ulike lærestedene har et veldig sterkt ønske om å bidra til å sette denne debatten på dagsorden. På Studentersamfundet har de blant annet innført «Hvite Dager» i samarbeid med Blå Kors, noe som er et veldig positivt tiltak.

Strøm mener imidlertid at man må drikkekulturen i akademia til livs.

– Det burde ikke lenger være kult å unngå å gjøre de tingene du skulle fordi du drikker for mye. I universitetskulturen kan utagerende festing gi en viss status, men her burde studentene tenke seg om.

– Vi gir ut vann og pølser, forteller Trude Tanum, leder i Studentvelferden på handelshøyskolen BI i Oslo.

På alle større arrangementer under Fadderullan (BIs fadderuker) kan studentene forsyne seg gratis.

Partydrikken vann

Vannutdelingen startet i 2009, og er i ånd med pilotprosjektet «Studenter og rus» igangsatt av Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN). Fadderprogrammet skal tilby såkalte hvite dager uten alkohol. Og når det først er fest, er det også vann. Slik kan studentene følge anbefalingen «én enhet, ett glass vann».

Populært tilbud

– Vannprodusenten Isklar gir oss tre paller med vann til studiestart. Vi har også vannstand på kroa, der vann alltid skal være lett tilgjengelig, sier hun.

Både studenter og Studentvelferden er fornøyd med tilbudet.

– Studentene blir glade og overrasket over at vi gir ut vann og mat gratis. Vannet har blitt en snakkis blant studentene, sier Tanum.

Bevisstgjør

Fadderne oppmuntrer fadderbarna til å drikke nok vann under arrangementene. Slik kan det bli lettere å holde ut ti dagers festing.

– Mitt inntrykk er at stemningen under fadderuka er bedre, og at folk er mer bevisst på hva de får i seg, sier Tanum.