En av fem føler drikkepress

Tallet stammer fra NIHs Læringsmiljøundersøkelse for 2010. Der har 6,5 prosent svart at de ofte, eller iblant, føler seg utsatt for drikkepress fra sine medstudenter, mens 11,5 prosent svarer at de opplever drikkepress, men at dette er sjeldent.

Psykologspesialist Eli Torild Hellandsjø Bu ved Stiftelsen Bergensklinikkene har forsket på idrett og alkohol, og er ikke overrasket over andelen studenter som føler seg presset til å drikke alkohol. Hun tror imidlertid at tallet gjenspeiler en generell tendens blant studenter flest.

Fadderukefyll

Det er særlig fadderukene ved ulike utdanningsinstitusjoner som er blitt kritisert for høyt alkoholfokus. Etter Fadderullan ved BI i Oslo fortalte hele 55 prosent av studentene som deltok at de hadde følte seg presset til å drikke. Tilsvarende tall for fjorårets fadderuke ved Norges Handelshøgskole var 40 prosent.

Irene Prestøy Lie er sosiolog og prosjektleder ved AKAN-kompetansesenter (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk). Hun forteller at studenter som ikke drikker, kan synes det er vanskelig å delta på de sosiale arenaene der drikking finner sted.

Hun er i likhet med psykologspesialist Eli Torild Hellandsjø Bu, ikke overrasket over at 18 prosent ved NIH føler seg presset til å drikke.

– Veldig mange har på et eller annet tidspunkt følt seg presset til å drikke, forteller hun.

– Tror du at mange holder seg borte fra fadderuka på grunn av alkoholfokuset?

– Jeg tror nok noen gjør det. I hvert fall tyder funn jeg har gjort gjennom intervjuer og i spørreundersøkelser på det. Men om det er veldig mange som gjør det, vet jeg ikke. De det gjelder, er gjerne studenter som av ulike årsaker ikke kan drikke, eller føler seg komfortable i fylleorienterte situasjoner, slik som muslimske studenter og studenter med små barn, og så videre.

– Ikke større press

Anders Braastad, Melina Magulas og Kine Johansen studerer idrettsbiologi ved NIH. Melina og Kine drikker alkohol, mens Anders er avholdsmann. Uten at det byr på problemer, ifølge ham selv.

– Jeg tror ikke drikkepresset på NIH er større enn i andre studentmiljøer. Selv er jeg med på fester der det drikkes alkohol, men opplever ikke noe press om å drikke.

I undersøkelsen kommer det også frem at mange av studentene er misfornøyde med alkoholfokuset i fadderuka. Det kan Melina forstå.

– Jeg ser ikke bort fra at noen opplever et drikkepress i fadderuka. Men selv har jeg vært både fadder og fadderbarn, og har aldri følt meg presset til å drikke, sier hun, og forteller at rebusløpet innebærer en del drikking, men at enhver selvfølgelig står fritt til å delta.

– Drikker mindre

Læringsmiljøundersøkelsen sier imidlertid ingen ting om alkoholkonsumet til NIH-studentene. Tidligere i år avdekket den landsomfattende SHOT-undersøkelsen (Studentenes trivsels- og miljøundersøkelse) at 43 prosent av studentene i Norge har høy eller alvorlig risikoatferd knyttet til alkohol. 17 prosent av disse utsetter seg for alvorlig risiko dersom drikkemønsteret fortsetter.

Psykologspesialist Eli Torild Hellandsjø Bu understreker at hun ikke har forsket på idrettsstudenter, men mener det er nærliggende å anta at studentene ved NIH drikker mindre enn andre studenter. Hun peker på at idrettsungdom begynner å drikke alkohol senere enn sine jevnaldrende, og at sen debutalder fører til lavere konsum senere i livet. I tillegg tror hun at kunnskapen om alkoholens betydning for prestasjoner påvirker idrettsstudentenes holdning til drikking.

Hennes forskning har også påvist at drikkemønsteret varierer mellom ulike idrettsgrener.

– I grove trekk kan man si at det er mindre drikking innenfor utholdenhetskrevende idretter enn det er innenfor eksplosive og risikofylte idretter, forteller hun.