Stor, kald og vemmelig!
I realiteten finnes det ikke noe klart skille mellom «noen pils» og et skadelig høyt forbruk
Anders S. Worren avslører mangelfull innsikt i alkoholens skadevirkninger i sin kommentar i Universitas 8.11.06. «Alle er enige i at overdrevent inntak er skadelig», skriver han, og klager videre over at «[d]et males et nå et bilde der det ikke skilles mellom det å ta noen pils, og det å ha et skadelig høyt forbruk.» I realiteten finnes det ikke noe klart skille mellom «noen pils» og et skadelig høyt forbruk. Ifølge Knut T. Reinås, leder av Forbund Mot Rusgift, drikker 80% av den norske befolkningen i moderate mengder, og denne gruppen står for flesteparten av alkoholrelaterte skader (Mot Rusgift 1-2005). Disse skadene inkluderer alt fra situasjoner i forbindelse med fyllekjøring til voldshandlinger i alkoholpåvirket tilstand. Hvert år rammes ca 100 000 voksne nordmenn av vold fra berusede personer (ibid). Det er heller ingen hemmelighet at når studenter begynner å drikke, betyr «noen pils» ganske mange pils, fordi de sparer opp «de 21 alkoholenhetene i uka» til lørdag kveld.
Fysiske skader er ikke de eneste negative sidene ved selv et moderat alkoholforbruk. I 2005 uførte StudConsult AS og Lynx Porter Novelli en undersøkelse om studenters vaner og holdninger til alkohol. 57,1 prosent av de spurte svarte ja til at de hadde blitt «utsatt for uønskede seksuelle tilnærmelser på grunn av andres alkoholbruk». 66 prosent svarte ja til at de hadde «skulket en forelesning på grunn av alkoholforbruk». Og 29,6 prosent svarte ja til at «studenten opplever det som vanskelig å gå på fest uten å nyte alkohol» (Mot Rusgift 2-2005).
Jeg synes det er synd at studenters oppfatning av hygge avhenger så sterkt av alkohol, spesielt fordi det virker ekskluderende for grupper som ikke ønsker å drikke (gravide, muslimer, avholdsfolk osv). Ved å argumentere for at alkohol er en vesentlig del av studentkulturen bidrar Anders S. Worren ytterligere til å uskadeliggjøre studenters skadelige alkoholvaner.