Rusens tåke er ikke løsningen for psyken
"Sliter du med depresjon, angst eller står i en krevende livssituasjon, kan det heller hjelpe å prate med noen i stedet for å drikke bort sorgene dine for en kort stund," skriver Anette Sivertstøl i dette innlegget.
Alkohol kan ha negative konsekvenser for den psykiske helsen. Likevel er begrepet «å drukne sine sorger» et utbredt fenomen.
Når vi ser karakterer i tv-serier og filmer håndtere vanskelige følelser og tunge perioder er det ofte alkohol karakterene tyr til. Populærkulturen har på mange måter normalisert det å «drukne sine sorger» med alkohol. Et begrep som er godt innarbeidet hos mange og oppfattes som en akseptabel reaksjon hvis du står i en vanskelig livssituasjon.
Men ikke alle har kunnskap om hvordan alkohol påvirker vår psykiske helse. En Ipsos-undersøkelse gjort på vegne av alkovettorganisasjonen Av-og-til viser at tre av ti ikke kjenner til sammenhengen mellom alkohol, angst og depresjon.
Les også: "Hva driver du med?"
Den kortsiktige lykken er kanskje ikke verdt det når vi ser på følgene av alkoholbruk i tunge perioder.
Alkohol kan riktignok virke avslappende på angsten eller være en midlertidig pause fra sterke depressive følelser. Kanskje alkoholen bidrar til å gi deg mer selvtillit slik at den sosiale angsten forsvinner i noen timer. Videre kan alkoholen for mange virke beroligende og redusere stress og bekymring, samt gi økt sosial trygghet de timene man er beruset. Men hvilken pris betaler psyken for den kortsiktige lykken alkohol gir?
Når vi drikker øker nivåene med lykkestoffene dopamin og endorfiner. Idet vi slutter å drikke og leveren skal bryte ned etanolen, oppstår det et underskudd på lykkestoffene fordi kroppen har satt sin egen produksjon på pause. Det kan føre til at angsten øker og blir verre.
Forskningen viser også at det er en sammenheng mellom høyt alkoholforbruk og depressive symptomer. Om du bruker alkohol for å dempe vonde følelser i en vanskelig livssituasjon, kan alkohol bli en mestringsstrategi for å takle depresjon.
Alkohol kan både utløse depresjon og forverre symptomer for de som allerede sliter med depresjon. Samtidig viser forskning at selvmedisinering med alkohol øker risikoen for alkoholavhengighet.
Å selvmedisinere seg med alkohol, eller populært kalt «drukne sine sorger», vil derfor virke mot sin hensikt i det lange løp. Den kortsiktige lykken er kanskje ikke verdt det når vi ser på følgene av alkoholbruk i tunge perioder. Alkohol blir mer en quick fix, men en quick fix fungerer som regel ikke i lengden.
Selv om alkohol ofte er løsningen på vanskelige situasjoner hos karakterer i tv-serier og filmer, er ikke dette en mestringsstrategi som vil fungere i det virkelige liv. Sliter du med depresjon, angst eller står i en krevende livssituasjon, kan det heller hjelpe å prate med noen i stedet for å drikke bort sorgene dine for en kort stund. Å sette ord på det vanskelige og sortere tankene sine vil kanskje være en bedre løsning enn rusens tåke.
Les også: "Opptak av undervisning"