– Munch var en kødden type

Alfred Ekker Strande var på en fest med regissør Henrik Martin Dahlsbakken, da noen påpekte at Strande lignet på Munch. Takket være dette, går 23-åringen nå på rød løper både innenfor og utenfor landegrensene.

– Gå på fest og lign på folk for å få drømmerollen! anbefaler han unge skuespillerspirer.

Men planen var ikke alltid å bli skuespiller. Som ungdom var det fotballen som var den store lidenskapen. En skoleforestilling på ungdomsskolen endret alt.

– Jeg parodierte alle lærerne mine, og det ble veldig gøy. Etterpå ville alle foreldrene vite hvor jeg gikk på drama, og jeg innså at kanskje det kunne være noe der.

Han begynte på Oslo- barne og ungdomsteater, så Dramalinja på Hartvig Nissen.Teaterhøgskolen ble det neste steget.

Fotballen har han likevel ikke gitt opp.

– Jeg spiller i 7. divisjon nå, men det er nok. Jeg holder ambisjonsnivået der.

Mellom kunst og kjærlighet

Den nye Munch-filmen består av fire deler skrevet av fire ulike manusforfattere. I Strandes del, skrevet av Fredrik Høyer, er Munch 21 år og ulykkelig forelsket.

– Vi ønsket å fortelle historien om hans første kjærlighet, som var en gift kvinne kalt Milly Thaulow.

Det ble i midlertidig lite ThauLOVE for Munch da kunstneren ble avvist.

– Den sjalusien vi prøver å skildre har preget mye av kunsten hans. Han hadde mange problemer med damer etterpå, og det er til stede i mange av maleriene.

Strande har selv vært mye på det gamle Munchmuseet på Tøyen i oppveksten. Under filminnspillingen tok han seg mange turer til det nye museet i Bjørvika for å arbeide med karakteren. Strande husker godt hvordan han som barn falt for de sterke fargene og spennende motivene.

– Det er noe barnlig over Munchs kunst, han må ha vært en «kødden» type.

Han anbefaler også å gå inn på emunch.no, der kan man lese kunstnerens dypeste tanker og saftige kjærlighetsbrev.

– Man kjenner godt til verkene, men ikke nødvendigvis livet bak. Det var mye dritt, men også mye fint. Vi har alle opplevd kjærlighet og hvordan det er å være intenst forelska, og jeg prøvde å leve meg inn i hvordan det må ha føltes for Munch, sier han.

Nå håper han flere vil se kunsten med nye øyne.

– Man kan se filmen som vors, og deretter besøke museet, ler han.

Fra Blindern til KHIO

Etter fire år med søking, kom Strande i 2021 inn på Norges Teaterhøgskole. I mellomtiden hadde han rukket halvannet år med Midtøstenstudier på Blindern.

– Blindern er noe helt annerledes. Der drar du på forelesning, så går du hjem. På Khio skapes en syk boble, og det er viktig å ha venner utenfor for å ikke bli helt isolert i tre år. Man blir gal om man bare holder på med Shakespeare.

På Khio har studentene yoga, kor, tekstanalyse og nynorsk på timeplanen. Strande er en minoritet nynorsk-elskere.

– Mange oslobarn har mye motvillighet, men jeg synes nynorsk er tilfredsstillende.

Det er ikke kun teaterkunsten som fascinerer han, Strande er også glad å gå i dybden av en tekst, både på språk- og meningsnivå. Han er glad i både dialekter og fremmedspråk, noe som fikk ham til å søke på Midtøstenstudiene, som nå står på vent.

– Jeg er veldig glad i språk, og jeg ville studere arabisk fordi det virket minst likt norsk, forklarer han.

Han håper likevel å fullføre graden senere, enten om det blir for språkets skyld eller en mulig karriere i libanesiske såpeserier.

Oppgitt over Khio

Khio har ikke alltid like mye nåde for skuespillerstudentene, mener Strande. Universitas møter ham på en pressedag hvor han har komprimert alle intervjuer. Fraværsreglene er strenge, og selv med yrkesrelevant arbeid får man ikke alltid godkjent fravær.

– Jeg mener skuespillerarbeid kan være et fint supplement til skolen, og med kun undervisning står man i fare for å mangle viktig kunnskap fra «feltet».

Han forstår likevel at det er viktig med oppmøte, men skulle ønske ledelsen hadde mer forståelse.

– Heldigvis var Munch-innspillingen sommeren før jeg begynte på Khio. Men jeg har sagt nei til andre oppdrag etterpå, og det er jo litt kjipt, innrømmer han.

Altfor mange krigsfilmer

Munch har blitt både rist og rost for sine kreative friheter. Uten å avsløre for mye, lekes det med både tid og kjønn.

– Jeg synes det er kult at vi har dritet litt i det man antar en film om Munch burde være. Vi har prøvd å skildre Munchs liv uten å filme alt fra A til Å. Det er den poetiske kvaliteten som har stått først.

Det har de siste årene vært kritisert i mediene at mange filmer om krig får mye støtte. Strande mener Munch er et viktig tilskudd mellom alle de norske krigsfilmene.

– Jeg tror ikke vi kommer til å glemme krigen om vi ikke lager fire filmen om den i året, sier han og legger til:

– Men jeg tar gjerne en rolle i en krigsfilm, så det er sagt.

Han er dessuten bekymret for strømmetjenestenes masseproduksjon av film.

– Vi trenger randome folk som lager film fordi de elsker å lage film. Man går kanskje glipp av noe viktig hvis man kun overlater produksjonen til de store strømmetjenestene.

Og hva er Strandes drømmerolle? Han trenger ikke tenke seg om før han svarer.

– Fritjof Nansen rundt 30. Det er min absolutte drømmerolle. Munch sto også høyt på lista fra før.

Strande synes det er viktig at et kunstnerliv kommer på kinolerretene i 2023.

– Det er et evig aktuelt tema. En rørlegger så vel som maler kan elske det han gjør og føle et sterkt behov for å gjøre mer av det. Kjærlighet, avvisning og sjalusi er universelt.

Strande legger ikke skjul på at han ser noe av seg selv i Munch.

– Dette med å dyrke sin egen melankoli og være følsom er nok noe som går igjen hos mange skuespillere, og på scenen får disse følelsene komme til uttrykk, sier han.

Og det er akkurat dette som driver Strande hver dag.

– Jeg lurer jo selvsagt på iblant hvorfor det jeg gjør er viktig for andre, innrømmer han.

Drømmen om kinesisk kake

Onsdag besøkte Strande Nederland for å gå rød løper på premieren der. Snart venter responsen fra et internasjonalt publikum. Strande er spent.

– Jeg må nok se filmen noen ganger til før jeg slutter å bli svett i henda. Det er rart å se meg selv på film.

Den unge skuespilleren synes fortsatt det å bli gjenkjent er rart. Han husker godt hvordan Hartvig Nissen vgs ble en populær attraksjon for fans fra hele verden da SKAM gikk internasjonalt. Strandes kamerat Tarjei Sandvik Moe, som spilte Isak, måtte holde seg inne i friminuttene.

– Folk hadde med gaver til ham, noen hadde til og med bakt kake.

Selv hadde Strande kun statistrolle i serien, men med Munch håper han på andre boller. Eller mer korrekt, andre kaker.

– At det kommer kinesere med hjemmebakte kaker til meg, må være den absolutte drømmen.