Alene mot røkla

Studentersamfundet: Den såkalte «Kompisklubben», som selv omtaler seg som kandidatstyret, lanserte forrige uke sitt kandidatur til det viktige styrevalget ved Det Norske Studentersamfund (DNS). Dette er en ordning som ikke har vært prøvd siden det langt mer politiske 1960- og 70-tallet.

Valgkomiteen ved DNS innstilte i helgen Peter Sigurdson Lunga som viceformand til det nye styret. Han er dermed den eneste kandidaten utenfor kandidatstyret som komiteen anser som aktuell til et styreverv. Lunga er avtroppende leder for Teater Neuf, som er en av de største foreningene på huset.

Lunga mener at kandidatstyret minner om et kompisstyre, hvor fokuset er på personer fremfor sak.

– Kandidatstyret er en slags «rebel without a cause.» De ønsker diskusjon, men er tamme når det kommer til sak, sier han.

Derfor ønsker han å sparke liv i ting.

– Jeg ønsker å sparke kandidatstyret i rumpa, og følge opp løftene de har kommet med. Jeg mistenker at den enigheten de fronter er passifiserende. Derfor vil jeg skape motstand og friksjon for å komme frem til pragamatiske løsninger, sier Lunga.

– Slangen i paradis

Lunga ønsker å utfordre den enhetstanken han mener kjennetegner kandidatstyret.

– Jeg føler meg som «slangen i paradis,» og det er en rolle jeg ønsker å ha. Jeg vil utfordre den ensrettingen som preger kandidatstyret. Ulike synspunkter er berikende, og gjør det mulig å komme frem til gode løsninger gjennom diskusjon, sier Lunga.

Lunga frykter også at kandidater som ikke er en del av kandidatstyret vil føle seg skviset.

– Kandidatstyret legger vekt på enighet og allianse, noe jeg tror kan skvise ut erfarne og kompetente kandidater til det nye styret, sier han.

Ingen kompisklubb

Karl Kristian Rådahl Kirchhoff, som stiller som formand innen kandidatstyret, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av kandidatstyret som en kompisklubb.

– Av oss i kandidatstyret var det bare Morten Johansen og jeg som kjente hverandre godt fra før, så vi er på ingen måte en gjeng venner som har samlet oss, sier Kirchhoff.

Kirchhoff mener heller ikke at kandidatstyrets målsetninger er tamme.

– Målene våre er ambisiøse, men skal også være realistiske. Å styrke foreningene, gjøre DNS mer tiltalende og gjennomføre en såpass stor profileringskampanje ser vi på som ambisiøst.

Kirchhoff påpeker at også kandidatstyret ønsker å skape diskusjon rundt viktige temaer.

– Vi mener at de store, prinsipielle spørsmålene burde diskuteres på generalforsamlingene hvor alle medlemmer av DNS kan delta og komme med endringsforslag, sier Kirchhoff.

Kirchhoff tror heller ikke at kandidatstyret oppleves som truende.

– Kandidatstyret er ikke et ultimatum. Ingen av oss vil trekke seg dersom noen ikke velges inn. Men jo færre av oss som velges, desto mindre av programmet vårt vil vi få gjennomført, sier Kirchhoff.

Vil stramme økonomien

Lunga tror at kandidatstyret minsker hans sjanse til å bli valgt inn i styret, men mener selv at han ville gjort en god jobb som viceformand.

– Jeg har organisatorisk erfaring, og kjenner til både økonomien, administrasjonen og rutinene på huset. Dessuten er jeg uavhengig av den plattformen som kandidatstyret er avhengige av, og har større frihet til å protestere, sier Lunga.

Av konkrete tiltak ønsker Lunga å skape større stabilitet på DNS.

– Jeg vil føre strengere økonomisk kontroll med Chateau Neuf Servering og Chateau Neuf Konsertdrift og foreningene, sier han.

Lunga ønsker også å satset mer på frivillighet, og mener at prosjektbasert virksomhet er viktig for å få inn nye krefter.

Han vil også åpne opp for flere kommersielle tiltak enn det som er tilfellet ved DNS i dag.

– Å åpne for samarbeidsprosjekter med profesjonelle aktører gjør aktiviteten på huset mer variert og mer relevant for arbeidslivet, sier Lunga.