Serbiske studenter krever endring

– Jeg var på vei til busstasjonen her i Beograd da familien spurte i gruppechatten vår om alle var trygge. Like etter får jeg opp nyhetsvarsel om at taket på togstasjonen i Novi Sad har falt ned.

Det forteller den serbiske studenten Milutin Miljanić (24) over videosamtale med Universitas. Han studerer operasjonsledelse ved Universitetet i Beograd og har deltatt i protester helt siden 1. november i fjor, da taket på togstasjonen i den lille byen Novi Sad, halvannen time nord for Beograd, raste sammen. 15 mennesker døde i ulykken.

Miljanićs mor pendler med tog til Novi Sad og han har familie i byen. Ingen av dem var der da taket raste.

Taket som raste var dråpen

– Taket falt av en grunn: dyp korrupsjon, nepotisme og neglekt. Man har ikke konsultert eksperter eller fulgt prosedyrer, mener Miljanić. 

Han og demonstrantene knytter hendelsen i Novi Sad til den utbredte korrupsjonen i landet, og forlanger endring. Myndighetene har blitt kritisert for lite gjennomsiktighet ved større infrastrukturprosjekter. Mange serbere mener ulykken kunne vært unngått. 

– Dette er demonstrasjoner mot korrupsjon og regimet, forteller Eva Sarfi. Hun er førstelektor i Øst-Europa-studier ved Universitetet i Oslo. 

Sarfi forteller om et korrupt regime, der rettvesenet ikke følger opp anklager mot partiet, etterretningstjenesten kontrolleres av partiet, dommere utpekes indirekte av partiet, og partinære vinner offentlige anbud. Det er farlig å være journalist, og partiet bruker den serbiske mafiaen til å likvidere motstandere, ifølge Sarfi.

– Jernbanestasjonen i Novi Sad ble nylig pusset opp, men de som pusset den opp vant anbudet fordi de støttet politikerne, forklarer Sarfi.

Et parti i spagat

Nå ledes Serbia av president Aleksandar Vučić fra det serbiske progressive partiet (SNS). Sarfi beskriver SNS som et parti i spagat:

– Utenriks er de opptatt av å bli medlem av EU, men de er også Russlandvennlige.

Hun forteller at partiet har en sterk nasjonalistisk retorikk og apellerer til serbisk stolthet.

– SNS spilte på antikurropsjon da de stilte til valg. Men dette regimet er mer korrupt enn noe annet, forteller Sarfi.

Likevel har SNS hatt høy oppslutning i valgene. I 2020 fikk de 61 prosent av stemmene og i 2022 43 prosent.

– Det er ingen reell opposisjon. De andre partiene er små og veldig uenige seg i mellom. I tillegg er det vanskelig å vokse under regimet som er nå, fordi politiske motstandere presses hardt.

Fire krav fra studentene

– For oss studenter føles det som utdanningen vi har jobbet hardt for ikke teller, fordi noen mindre kvalifiserte uansett får jobbene, forteller Miljanić.

Miljanić deltar i en uformell studentbevegelse som ikke har noen ledelse. 

– Vi prøver å være innovative, fordi mange demonstrasjoner ikke lykkes. Vi demonstrerer ikke bare utenfor parlamentet, men blokkerer viktige deler av byen. 

Studentene stopper forelesninger og eksamener ved de største universitetene. 

Miljanić forteller at mange videregående elever også har blokkert sine skoler i solidaritet. Hensikten er å legge press på samfunnet og myndighetene for å innfri fire krav:

– Det første er at all dokumentasjon relatert til togstasjonen må offentliggjøres. Nummer to er at de som har angrepet demonstranter må pågripes. 

Ifølge Freedom House har tidligere demonstrasjoner blitt møtt med private sikkerhetsstyrker og maskerte individer som angriper demonstranter. Miljanić forteller at også deres demonstrasjoner har blitt angrepet. 

– På den demonstrasjon den 22. november pågrep politiet studenter som demonstrerte, ikke angriperne, forteller han.

Studentenes tredje krav er å droppe anklagene mot studentene de mener ble urettmessig arrestert. Det fjerde er å øke finansieringen av høyere utdannelse med 20 prosent.

Presidenten har uttalt at de rette menneskene er rettsforfulgt og at dokumentene er frigitt, men Miljanić mener det er et eksempel på manipulering gjennom media.

– I en direktesending fra presidentkontoret han viste fram permer med dokumenter, men han løftet dem så lett at de må ha vært tomme. Ingeniørstudentene har gått igjennom hundrevis av frigitte dokumenter og laget en liste over alt som mangler, sier han.

Ifølge Miljanić er studentene som ble arrestert 22. november sluppet fri, men anklagene er ikke droppet. De ansvarlige for taket på togstasjonen er utspurt, men ikke rettsforfulgt, legger han til. På grunn av misnøyen med regimet feiret de nyttår i stillhet:

– I Beograd var vi 19 000 mennesker samlet. Det var tåke, og i det fjerne hørte vi fyrverkeri, men når det var midnatt var det helt stille.

Veien videre

– Regimet er som en blekksprut som har alle armene sine spredt utover samfunnet. Da er det vanskelig å få til endring, forteller Sarfi.

For å unngå demonstrasjoner lot myndighetene juleferien starte 24. desember istedenfor 30., ifølge Sarfi. De fleste serbere er ortodoks kristne og feirer jul den syvende januar.

– Det blir spennende å se om demonstrasjonene tar seg opp etter ferien. Etter meningsmålingen fra 25. desember har SNS fremdeles 45 prosent støtte, sier Sarfi.

Hun er bekymret for at også denne protesten vil ebbe ut.

– Demonstrantene har ingen politisk organisasjon, og ingen opposisjon som kan føre dette videre i en politisk prosess, forteller hun.

Fordi de store TV-kanalene kontrolleres av regimet, tror Sarfi at mange på landsbygda ikke har fått med seg protestene. Miljanić tror på sin side at mange fikk vite om demonstrasjonene i juleferien:

– Når studentene dro hjem i jula har det vært mange protester i små byer, 15 minutter stillet eller demonstrasjoner med den røde hånda som symboliserer bevegelsen, forteller Miljanić. 

Han mener mange stoler på det barna, nevøene og søsknene deres forteller når de kommer hjem. Ifølge ham får protestene bred støtte.

– Protestene forener serbere. Daglig kommer folk kjørende med mat til universitetet. En dag jeg skulle kjøpe blomster fortalte selgeren meg hvor mye de støtter og respekterer protestene. 

Håpet hans er først og fremst at de fire kravene vil innfris:

– Å innfri kravene vil ha en langtvirkende effekt. Det betyr at institusjonene kan gjøre jobben sin uavhengig av myndighetene, og at landet vil begynne å fungere på en ordentlig måte.