Høye aldersgrenser kan være lovlig

Du har kanskje vært der selv: Du skal ut med venner som er litt eldre og kveldens destinasjon er bestemt. I døra på utestedet får du beskjed om å snu – her er det 23-årsgrense.

I utelivsbransjen er det nemlig flere utesteder som opererer med høye aldersgrenser. I 2020 slo Likestillings- og diskrimineringsnemnda fast at dette var ulovlig og ble regnet som aldersdiskriminering. Nå sier Oslo tingrett at loven ikke er så rett frem.

Utestedet Festiviteten i Hamar ble i 2022 klaget inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda av flere personer under 23 år som var blitt nektet adgang. Nemnda fastslo at aldersgrensen var aldersdiskriminering. 

Utestedet gikk senere til retten for å beholde aldersgrensen på 23 år. Nå har Oslo tingrett kommet til at nemndas vedtak var ugyldig, og det spekuleres i om dette vil gi grunnlag for at andre utesteder vil innføre høyere aldersgrenser.

Ikke lovlig på generelt grunnlag

Øystein Kolstad Kvalø (26) går sitt siste semester på rettsvitenskap ved UiO. Han har engasjert seg i saken om aldersgrenser, og har selv opplevd å bli nektet inngang på grunn av høyere aldersgrenser. Han klagde for første gang inn et utested i 2019.

– Jeg opplevde at utestedene viste til aldersgrensa når det egentlig var andre grunner som lå bak. I mitt tilfelle skjønte jeg virkelig ikke hva som var grunnen til at jeg ikke ble sluppet inn.

Han mener at avgjørelsen tatt av Oslo tingrett ikke er oppsiktsvekkende, men at dette var en spesifikk sak hvor forholdene kunne gjøre en slik aldersgrense mer forholdsmessig.

– Lovverket har vært helt klart siden alder ble et diskrimineringsgrunnlag i likestillings- og diskrimineringsloven. Det eneste som er nytt i denne saken er at et utested har klart å overbevise tingretten om at deres aldersgrense er saklig, nødvendig og forholdsmessig.

Kvalø mener denne saken kan åpne for at andre utesteder kan undersøke om deres aldersgrense er lovlig, men han mener ikke dette sier at høyere aldersgrenser er lovlig på generelt grunnlag.

– Oslo tingrett har på ingen måte sagt at alle aldersgrenser på utesteder er lovlig. Tvert imot. Oslo tingrett sier tydelig at det ikke er lovlig på generelt grunnlag.

Kan være betydningsfullt

Kvalø synes saken i seg selv kan ha betydning for aldersdiskriminering også på andre områder i samfunnet. Han mener det ville vært betydningsfullt å få avklart saken på et høyere nivå. Det vil si at saken blir tatt videre til lagmannsretten i første omgang. 

– Det er klart at det at det å ikke komme inn på et utested ikke har størst betydning i folks liv, men det med aldersdiskriminering kan jo ha store konsekvenser.

Her viser Kvalø til blant annet forsikring, som er et område der man kan ha differensierte priser ut ifra alder. Unge kan oppleve å bli møtt med dyrere forsikringer enn eldre.

– Hvis man kunne fått en avklaring fra Høyesterett på hvor langt vernet mot aldersdiskriminering rekker, så vil det kunne bidra til at man også unngår usaklig aldersdiskriminering også på andre områder i samfunnet.

På spørsmål om unge ter seg spesielt dårlig på byen, svarer Kvalø at han ikke tror dårlig oppførsel når man er beruset er forbeholdt unge.

– Altså, jeg har jo møtt mange som ikke klarer å oppføre seg. Spesielt mine kvinnelige venner har møtt utrolig mange menn i 50-årene på byen som ikke klarer å oppføre seg når det tipper over.

Krever saklige grunner

Professor i offentlig rett og tidligere leder for Likestillings- og diskrimineringsnemnda Aslak Syse sier at det i Norge i utgangspunktet er et forbud mot å diskriminere på grunnlag av alder, og at det i denne saken er et spørsmål om høye aldersgrenser er i strid med dette forbudet. 

Han er tydelig på at dommen ikke sier noe om at andre utesteder på generelt grunnlag kan innføre høyere aldersgrenser.

– Oslo tingrett tar konkret stilling til Festivitetens tilfelle, noe som betyr at alle steder som ønsker å sette opp grensen til 23 år må ha saklige grunner til dette. Det er ikke noe automatikk i at andre steder kan gjøre dette uten saklige grunner.

Samtidig viser Syse til at dommen ikke er rettskraftig, ettersom staten ikke har anket dommen enda. I en rettsak er en dom ikke rettskraftig før alle parter har akseptert eller anket.

Likevel mener han dommen fremstår som grundig og basert på et konkret faktagrunnlag. 

– Dette tilsier at det er mulig å komme til det resultatet som tingretten har gjort, sier han.