Varm og kjær country for alle
“Hello I´m Embla” er ekte og variert “on the road” countrymusikk spilt og produsert av musikere med bakgrunn i helt andre sjangre.
Embla and the Karidotters er et to år gammelt countryband ledet av tidligere trommis i indiepopbandet Razika, Embla Karidotter. Med seg har hun Marie Moe, kollega fra samme band, gitarist Tor-Arne Vikingstad fra Sløtface, trommis Nils Jørgen Nilsen fra Honningbarna og The Needs, og Simen Følstad Nilsen fra Aiming for Enrike på lap steel, en type steelgitar uten pedaler, blant annet kjent for glidetoner typiske for countryen.
Albumet Hello, I´m Embla er formodentlig skrevet “on the road”. Dermed så jeg meg nødt til å sette meg i bilen og komme meg ut på landeveien. Jeg kom ikke lenger enn halvveis til Drammen på de 27 minuttene albumet varte. Altså nådde jeg ikke helt ut til de klassiske countryveiene, men takket være Embla and the Karidotters var allikevel countrystemningen nærværende.
Det varme, kjærlige og tidvis humoristiske albumet åpner rolig med den litt popete låten “Wolf Totem”. Melodien gir blant annet assosiasjoner til First Aid Kits store hit “Emmylou”, og tekstens forsonende budskap gir oss inntrykk av at Embla Karidotter er på vei mot lysere tider. Skiftet av toneart helt mot slutten av låta markerer overgangen til resten av plata, som også gjenspeiler budskapet i “Wolf Totem”: / After nights of darkness there´ll be mornings with bliss / . Resten av albumet er raskere, lettere og minner mer om typisk dansbar countrymusikk.
Stemningen i albumet er preget av uanstrengt letthet. Kanskje blir det tidvis for enkelt? Titler som “Why Fall Asleep, When You Can Fall in Love?” minner om _Tumblr-quotes_, og får en til å spørre seg om Embla and the Karidotters mener alvor eller om klisjéene utgjør et humoristisk element. _Moonshine”, eller hjembrent på ekte countryamerikansk, er tema for mang en countrysang- blant annet hos Dolly Parton. Embla Karidotters sang “Moonshine” handler derimot om å lengte ut til landlige trakter der månen skinner. Slik leker hun med klassiske countryklisjéer samtidig som det legges egne premisser for hva lett og dansbar countrymusikk kan være.
Det er ingen tvil om at Karidotters stemme kler countrysjangeren. Den nasale og litt brede klangen har en tydelig _countrytwang_ over seg og er godt akkompagnert av den klassiske lap steelisten. Det litt mørkere toneleiet i “You Don´t Deserve Me” kler Karidotters kule twang, og viser at hun har et bredt stemmeregister. Bassen komplementerer stemmen hennes godt, og gir sammen med trommene en rytme som kan få enhver til å trampe takten.
Helhetlig består albumet av både melankolske og humoristiske elementer. Kontrastene mellom raske “Home” og den mer balladete “Why Fall Asleep, When You Can Fall in Love?” gjør det variert og alt annet enn kjedelig å lytte til. Countryfan eller ei. Jeg vil påstå at albumet “Hello, I´m Embla” heller enn å være country for de få, er noe som kan fenge alle.