Mens vi venter på sommeren, byr LÜT på festival- og utepilsvibber
Med et rått, varmt og oppkvikkende album er LÜT her for å redde scandirock.
Etter en rekke singelslipp gir Tromsø-rockerne i LÜT endelig ut sitt nye album i sin helhet, «Mersmak». De har siden debutalbumet i 2017 opparbeidet seg fans i både inn- og utland, blant annet Metallica-trommis Lars Ulrich. Gutta legger ikke skjul på at de har store ambisjoner, og gir endelig The Good, The Bad and The Zugly svar på sitt seks år gamle spørsmål, med låttittelen «We Will Save Scandirock».
LÜT blander hardcore med fengende indiemelodier, og musikken er like oppløftende som den er rå og sinna. Ved å eksperimentere med blandingsforholdet mellom hardrock og pop tar bandet på seg et friere og yngre uttrykk enn andre scandirock-band, som for eksempel Seigmen. Men hadde det kommet ut at LÜT var sønnene til Skambankt, er det hovedsakelig dialekten man burde stilt spørsmål ved.
Universitas' anmelder mener Nesbø er mesterlig i sitt poetiske portrett av en fjortenåring: Varme og vatn.
Det ungdommelige uttrykket er også tilstede i tekstene. LÜT viser på samme tid alvoret i og fingeren til det å tre inn i voksenlivet, enten det handler om at økonomien raser sammen, eller å være tom for rene sokker. De illustrerer en følelse av at ting var bedre før, på tross av at man ikke har levd så lenge. Slik fanger de stemningen i vår pandemityngede ungdomsgenerasjon, uten å nevne korona med et ord.
Høydepunktet kommer allerede etter førti sekunder, når tittellåten går over i sitt første refreng. LÜT viser at selv om de vil være tøffe og sinna, er musikken deres først og fremst energifylt og dansbar rock, med fengende melodilinjer og syng-med-refreng. De spiller på alle festivalabstinenser som har bygget seg opp det siste året, og det er trist at det er 2021 og pandemi, så LÜT ikke kan gå rett opp på en scene og vise hva «Mersmak» virkelig kan brukes til.
Bandet er heller ikke redd for å dra tempoet ned. På «Homme Fatale» gir LÜT ekstra plass til indiesiden sin og varmer opp låta med synth, melankolsk tekst og en god dose pils-på-stranda-stemning. Også på «INDIÄ» lar de det gå saktere i tempo, men denne gangen kompenserer de med et hardere, mer nedstemt emouttrykk. Den gode sommerstemningen er borte, men likevel kan man skimte de gode, gøyale gitarriffene gjennom elendigheten.
Kamelen er #Frikjent og har sluppet nytt album. Les anmeldelsen her: Mannen bak murene.
Bare to av albumets ti spor er førstegangsutgivelser, da LÜT har sluppet singel etter singel som plaster på såret for utsatt utgivelse. Det virker som om dette slippet handler mest om nettopp å gi ut et album, fremfor å skjenke verden mer ny musikk. Bismaken dette gir, er kanskje en variant av nettopp mersmak, for med de ti låtene på platen er det vanskelig å ikke ønske seg flere umiddelbart.