Ytringsfrihet under opprustning

Kommer du fra østfra og seiler inn i København, så ser du to ting: Krigsskip langs Raefshaleøen mot babord, og Mærsk-gruppens mange bygninger, styrbord side ved St. Albans kirke.

Den norske studenten Rakel Evensen kom i februar hjem til Norge etter å ha demonstrert utenlands. 22-åringen hadde både mentale og fysiske påkjenninger i bagasjen ved hjemkomsten. Hun var ikke i USA, men i Danmark. Hvilken kostnad fører moderne aktivisme med seg i et Europa under økende press? Universitas har møtt flere øyevitner til en kaotisk hendelse i København, hvor unge aksjonister ble tåregasset og slått av dansk opprørspoliti, etter å ha okkupert inngangen til Mærsk AS. 

Ikke-voldelig person

Den koordinerende gruppen i Palestinian Youth Movement er så anonym som mulig, og organiserer aksjoner mot Mærsk over hele Europa gjennom nettsiden maskoffmaersk.com. De forsøker å dokumentere den danske shipping-gigantenes rolle i Israelsk militær fremferd, samtidig som det tilbys en «digital verktøykasse» til frivillige. Eksempelvis har de utarbeidet et manus til dem som vil ringe aksjonærer og legge press på dem.

Evensen var til stede under aksjonen den 24.februar og så en samling løst tilknyttede aktivister fra europeiske studentmiljøer. Evensen var øyevitne til at politiet med hunder, tåregassgranater og batonger fjernet 150-300 aktivister, inkludert Greta Thunberg, fra A.P Møller Mærsks eiendommer i København sentrum. Tjue personer ble anholdt, og to av dem arrestert, ifølge Danmarks Radio, som var på stedet. 

Uka etterpå reiser Univesitas til København for å få klarhet i hendelsene og høre politiet og Mærsks versjon av det som ifølge flere av våre kilder var overdreven, lystbetont maktmisbruk. 

– Hjelpeteamet rundt aksjonen gjorde veldig inntrykk på meg. De stod klare med behandlende rens til øynene våre. Det var sterkt å se dem løpe inn i kaoset med tåregass og voldelige politimenn, for å hjelpe folk opp og ut av den trange folkemengden, forteller student Evensen.

Evensen er en ung, ikke-voldelig person, som i likhet med svært mange aktivister er engstelig for å legge igjen noe av identiteten sin i offentligheten. Tilbake i Oslo fremstår hun alvorlig når Universitas møter henne en solfylt fredag i Torshovparken. Samtidig øver Amerikanske bombefly over hovedstaden, og nyhetsvarslene tikker stadig inn: *22 amerikanske Palestina-aktivister får utdanningen ugyldiggjort:*

Nervøse Slag

Sindre Scavenius var også foran Mærsk i februar. Han er dokumentarfilmskaper i Goodiebag, et filmselskap han driver uten offentlig støtte. Han har fulgt den norske delen av Palestina-bevegelsen over lengre tid, da også under aksjonen mot den danske shipping-gigantens hovedkvarter.

Han har studert midtøsten-historie og er en god kilde hvis du for eksempel ønsker å vite mer om Palestinsk historie mellom 1920 og 1940. Han forteller om demonstrasjonene i København.

– Det kom kanskje 70-80 politimenn i full riot gear, forteller han.

Scavenius deltok som pressemann og hadde, ifølge han selv, akkurat reist seg etter å ha blitt dyttet i bakken av en politimann, da en politihund bet tak i lomma hans.

Dokumentarfilmskaperen sammenligner det som skjedde med Palestina-bevegelsen i Oslo sine siste markeringer.

– I Oslo er det nesten ingen som møter opp, men her er politiet fredelige og dyktige. Jeg tror den type bilder jeg fikk i København bare er egnet til å motivere aktivister ytterligere. 

– Hvor mye blir aktivistene i Oslo bøtelagt?

– Sånn 13-16 000. En som er i retten nå ligger an til å få rundt 36 000, forteller han. 24-åringen har et stramt knyttet Palestina skjerf i halsen, og har som mål å gi ut den egenproduserte dokumentarfilmen i september.

Gamle Penger

Mærsk AS, etablert i Danmark 1904, er verdens nest største shippingselskap. Denne familiebedriften blir av Scavenius sammenlignet med Konsberg-gruppen og våpenprodusenten Nammo, ved at de lønner mange mennesker og er godt ansett i større deler av landet. Mærsk er også tungt involvert i dansk dagligvarehandel, og omsatte ifølge selskapet selv for 81.5 milliarder dollar i 2022. 

– Alle disse er selskaper som mange er glade i og stolte av. De generer jo mye arbeidsplasser, har gjort det lenge og bidrar mye til lokalsamfunnene, sier han. 

Aksjonen Mask Off Mærsk – Cutting Ties With Genocide representerer moderne aktivisme ved å være opptatt av å ha belegg for sine påstander. I rapporter på nettsiden deres hevder de å kunne bevise 827 tilfeller hvor våpen eller våpendeler er blitt transportert med Mærsk-skip mellom USA og Israel. Her sammenstilles tariff-erklæringer fra det amerikanske forsvarsdepartementet med våpensalgsavtaler. 

Mærsk mener dette er desinformasjon. Bevegelsen er løst digitalt sammenvevd, samtidig som den anstrenger seg for å gi opplæring til deltagerne om en konsekvent ikke-voldelig tilnærming.

– Hva mener du?

Hovedkvarteret til Mærsk er hypermoderne og ligger bak en gressplen midt i tetteste Køben. Rundt ligger en industribygning, en port ut mot havet og en café. Inntil ligger et kontorbygg av typen her-bor-kemner-Olsen-og-han-behandler-død-og-milliarder-så-gud-nåde-deg-om-du-forstyrrer-ham. 

Nyhetsvarslene tikker inn. *Trump er villig til å invadere Grønland.* *Strømmen til Gaza slås av.*

En resepsjonist forklarer høflig at pressehenvendelser behandles digitalt. På vei ut har tre personer det travelt med å se til at Universitas forlater lokalene, samtidig som de vil ha det forklart hvordan en kommer seg inn uten kort. 

Ved å sykle videre kommer en til den industrielle delen av eiendommen, hvor et 30-meters høyt telt står reist. På en plakat montert på bygningsgjerdene, er en campus-lignende grønn fasade opptegnet, og på et skilt ved siden av kan vi lese at 34 dager er gått uten arbeidsulykker, der Campus Mærsk bygges. Student og aktivist Rakel Evensen oppfatter dette som et forsøk på å tiltrekke seg studenter.

– Jeg synes det er ganske ironisk å forsøke tiltrekke seg studenter, samtidig som du tillater vold mot studenter for å få dem av eiendommen din, sier Evensen over telefon.

– Good that you asked

Vi spør Mærsk om bildene som henger foran byggeplassen på Mærsk eiendom, og hvilken motivasjonen som ligger bak å bygge et campus her. De hevder bygningen ikke har noe med hverken universiteter eller studenter å gjøre.

Rainer Horn, Senior Press Officer i A.P Møller-Mærsk Europe & IMEA, med tilholdssted i Tyskland, svarer følgende:

«Hva mener du med Campus Mærsk? Den nye bygningen her i København?»

Universitas spør om ikke Mærsk forsøker på å appellere til studenter, og isåfall om det er etisk inkonsekvent med behandlingen unge studentaktivister fikk.

«Bra du spurte: Mærsk Campus her på Esplanaden er bare et navn for et nytt, tillagt kontorbygg og har ingenting å gjøre med et student-campus i ordets klassiske forstand,» skriver han. 

Horn vil understreke at Mærsk ikke bidrar til å sende våpen eller ammunisjon. 

«Vi har sett mye falsk informasjon om dette. Denne frakten inneholder militær-relatert utstyr og er i samsvar med alle anvendelige lover (...)», skriver han på epost til Universitas.

Svaret på spørsmålet om hvordan Mærsk, som stor dansk bedrift, tenker om sitt mandat utover de juridiske og økonomiske betingelsene de opererer innenfor, uteblir. I den ovennevnte mailen fra Horn, ønsker han til slutt å oppfordre Universitas om å kontakte tjenestemennene i Københavns Politi, som ifølge Mærsks kommunikasjonsrådgiver skal ha bedt demonstrantene gjentatte ganger om å «forlate den private eiendommen.»

Av dette fnyser dokumentarfilmskaper Sindre Scavenius. 

– Jeg så politimenn i en sirkel rundt aktivister på bakken. Som kameramann gikk jeg inn der, men slapp da ikke ut igjen. Hadde de ønsket å fjerne aktivistene, hadde det holdt med én tåregrassgranat. Hvorfor slippe 3-4? spør han. 

Politiet vektlegger at graffiti og vandalisme skal ha pågått, samt at enkelte skal ha klatret opp på taket av Mærsk. Universitas legger frem anklager om uproporsjonal eller overdreven voldsbruk i forbindelse med fjerningen av ikke-voldelige aktivister. 

«Etter fire timer var det få tegn til at aktivistene ville forlate området. Som konsekvens beordret ansvarlig offiser at demonstrasjonen skulle bortvises ved fysisk makt og CS Gass,» skriver presseavdelingen i Københavns Politi. 

De understreker sitt mandat om å bruke den minst invaderende formen for maktbruk. «I dette tilfellet ville det vært umulig å bære flere hundre demonstranter vekk, særlig ettersom de umiddelbart løp tilbake inn i gruppa (...) Vi er klar over at denne form for bortvisning ser dramatisk ut.»

Københavns politi henviser til The Danish Police Complaints Authority (DUP), et organ uavhengig av politiet og påtalemyndighetene.

Kommunale tiltak

I København kan du sykle videre forbi plakatene til Mærsk Aksjonen, hvor deler av Mærsk-ledelsen er etterlyst av Palestinian Youth Movement for å ha bistått til folkemord, og parkere sykkelen din for å iaktta et arealsparsomt kommunalt tiltak.Her har kommunen blant annet bygd en betongarena, som samtidig er en skateramp, basketballbane og graffitivegg. To skatere ruller over den nedsprayede betongen, og blant tagene står det: 1 SOLUTION – INTIFADA, med henvisning til to store opprør i 1987 og 2003 mot de Israelsk Militære i de okkuperte områdene på Gaza og Vestbredden. 

I Oslo står det tagget Israel Terrorist, mellom Universitas lokaler og Torshovparken. Denne fredagen har ikke Sindre Scavenius hatt tid til å lese nyhetene. Han vet derfor ikke at Palestina-aktivister har forsøkt å okkupere Trump Tower og vil få utdanningen annulert. Han har fått med seg at Berlins politi slo unge demonstrerende damer i kjeven den foregående uken. Det er tvilsomt at han har lest undertittelen trykket i denne helgas Morgenbladet, hvor en Civita-filosof konstaterer heller syrlig at: «Hvis sola skinner, så skin ner sola – Også om Trump eller Vance sier det. Man må være aktivist for å ikke skjønne det.»

Dokumenterfilmskaperen mener vilkårene for moderne aktivisme er under stadig økende press fra politiet, påtalemyndigheter og ikke minst økonomisk hold. 

Spektakulære Bøter? 

Scavenius har fulgt en rekke aktivister i retten. Der har bøter blitt delt ut til folk som allerede lever i økonomisk pressede situasjoner, så Scavenius anonymiserer etter beste evne.

Han spør om ikke påtalemyndighetene og politiet har lyktes med å avskrekke folk fra å delta. Selv tror han kanskje danskenes mer voldelige tilnærming, sammenlignet med norsk politi sin tålmodige bæring og botgivning, er langt mer egnet for å mobilisere engasjement. Han fremstår noe pessimistisk på vegne av den norske studentbevegelsen for Palestina. 

– Det er først hvis denne bevegelsen organiserer seg bedre at den vil kunne gjøre større ting og nærme seg makta. Fordele kunnskap og legge langsiktige planer gjennom en effektiv struktur, avslutter han. 

Rakel Evensen nikker. Den løse organisasjonsformen er både en trygghet og et hinder for dagens Palestina-aktivisme. En student som både Scavenius og Evensen anser for å være den naturlige lederkandidaten i Palestinian Youth Movement i Oslo, forlot nylig byen. Dermed har 22-åringen, som tar dobbel bachelor, ingen HR-ansvarlig til å utarbeide noen strategi eller arbeidsfordeling. Ei heller noen å rådføre seg med om sikkerhetsproblematikk eller spørsmål om work/life balance. 

– Jeg kjenner flere som har måttet ta seg et helt, halvt års pause fra det her, sier hun. 

På nettsiden Mask off Maersk er det ingen tegn til at aksjonene vil avta med det første. Tirsdagen etter at over 400 mennesker, ifølge NRK, blir drept i israelske luftangrep mot Gaza, er det en aksjon mot Mærsks kontorer på Lysaker. Vi ringer Evensen på ny. 

– Generelt er jeg kritisk til hvor få som møter opp i Oslo. Men det gikk ok. Vi fikk et pålegg om å flytte oss fra politiet, forteller hun.