Miljøprotest på studentbudsjett

– Boten er avskrekkende høy. Demonstrasjonen er legitim, men ekstremt dyr. Det blir elitesport, sier den danske studenten Søren Mortensen (25).

Selskapet Nordic Mining ønsker i løpet av to år å dumpe over 250 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden. Det har skapt sterke reaksjoner i lokalsamfunnet og blant miljøaktivister i Norge. Protestene, som blant annet innebærer å lenke seg fast ved hjelp av kjetting, har foregått over flere år.

Nå har rundt femti personer fått minimum ti tusen kroner i bot. Mortensen er en av dem. Han studerer politikk, filosofi og økonomi ved Universitetet i Oslo, og har lenge vært opptatt av klimaproblematikken. Han var ikke i tvil da en venninne i november i fjor lurte på om han ville bli med til vestlandsfjorden for å demonstrere.

– Jeg kan ikke stemme på politiske partier i Norge, og da er mulighetene få. Man kan spise vegansk og skrive leserbrev, men til slutt får man nok. Han sitter sammen med Gytis Blaževičius (21) når Universitas møter dem på Eilert Sundts hus ved Universitetet i Oslo.

Foruten å studere kunsthistorie, sitter Blaževičius i sentralstyret til Natur og Ungdom og jobber frivillig med klima og miljø på fulltid. Allerede i 2018 var han fast bestemt på at lenking kunne være et virkemiddel hvis det skulle vise seg å bli nødvendig. I år gjorde han det to ganger.

Universitas var til stede i Vevring og møtte Blaževičius da han aksjonerte ved fjorden i fjor. «Det blir ikke så mye pensumlesing her oppe», uttalte han da. Han aksjonerte for det han sa var «vanvittige inngrep i naturen».

Nå må han betale 25 000 kroner. Både han og Mortensen sier bøtene gjør et stort innhugg i studentbudsjettet, men tydeliggjør at protestene er nødvendige. – De politiske og byråkratiske prosessene resulterer ofte i at man ikke får gjennomslag for temaer man bryr seg om. Aksjoner som denne gjør at saken får stor oppmerksomhet. I tillegg påvirker det Nordic Mining økonomisk, sier Blaževičius.

Effektiv prosess

I juni fikk studentene beskjed om at de måtte møte i retten. For tre uker siden ble de innkalt, og er allerede ferdige med saken. De to studentene og resten av demonstrantene skjønte at rettsprosessen bare var en formalitet, og de sier de tidlig var forberedt på å bli dømt.

– Vi presenterte vitneforklaringer, men det var aldri håp om frifinnelse, forteller Sørensen. Studentene forteller at politiet til sammen opprettet 94 saker, hvor flere gjaldt samme person. Halvparten har ikke godtatt forelegget, som betyr at de må møte i retten.

Foreløpig er det snakk om rundt 50 personer. 17 av disse var der i juni, og 17 skal gjennom det samme denne uken, før det etter hvert skal være flere rettssaker.

– I retten lurte dommeren på hva en dansk mann gjør ved en norsk fjord. Da svarte jeg at klima ikke har noe med nasjonalitet å gjøre. En fjord er en fjord, fortsetter Sørensen.

Stort engasjement

Dumpingen av gruveavfallet har vekket stor interesse, spesielt i lokalsamfunnet. En Norstat-undersøkelse fra 2021 viser at åtte av ti sier nei til deponi i Førdefjorden og Repparfjord. I februar i år kjøpte gruvedriftselskapet Nordic Mining ut 23 grunneiere i området.

Flere frykter at de vil bli tvunget til å flytte, og unge fra området vegrer seg for å flytte hjem. Etter å ha knyttet tette bånd til de lokale, skjønte aksjonistene fort viktigheten av den 36 kilometer lange Førdefjorden.

– Fjorden er helt sentral for lokalsamfunnet. Den er deres identitet. Det er noe annet hvis det skjer noe i Oslo. Man demonstrerer, men man kommer aldri til å se menneskene igjen. Folkene i bygda møter hverandre hele tiden, sier Mortensen.

Blaževičius understreker at saken har fått stor nasjonal oppmerksomhet. Lokalsamfunnet, oslostudenter og engasjerte mennesker fra hele landet har mobilisert seg. Aldersspennet er stort. Han forteller at det alltid var mellom 30 og 40 personer i området. Den yngste som ble arrestert var 15 år, og den eldste i 80-årene.

– Vi holdt på fra 26. april til 12. mai, og folk kom og dro hele tiden, sier han. Noen av demonstrantene gikk inn på arbeidsområdet til Nordic Mining og lenket seg fast til kjøretøyene ved hjelp av kjetting og hengelås. Andre lenket seg fast til hverandre.

Enkelte dager kunne de stå i flere timer før politiet dukket opp. Sørensen gjengir en seanse fylt av eufori, slagord og sang. – Pulsen banker og hendene knyttes. Det føles riktig og det føles godt, beskriver han. Blaževičius var i utgangspunktet mer skeptisk. Han synes det var vemodig å vite at han snart skulle bryte loven, og kjente umiddelbart på en følelse av nummenhet.

Det løsnet riktignok fort. – Etter hvert ble det veldig rørende. Jeg mistet stemmen etter en fem timer lang demonstrasjon, og da jeg satt meg i politibilen klarte jeg ikke å få ut et eneste ord. Da hjalp det ikke akkurat at politiet valgte å spille «Dans på bordet» på vei til arresten.

Kritisk NU-leder

Gina Gylver (21) er leder i miljøvernorganisasjonen Natur og Ungdom. Hun synes de høye bøtene aksjonistene nå får er problematisk. Hun mener sivil ulydighet er en helt legitim ytringsform i det norske demokratiet.

– Når man anerkjenner sivil ulydighet som et viktig virkemiddel og samtidig bøtelegger det så høyt, blir det et spørsmål om økonomisk situasjon, og om folk har mulighet til å ta i bruk demonstrasjonsretten, forteller Gylver over telefon til Universitas.

Hun forklarer at Natur og Ungdom har brukt sivil ulydighet i flere tiår, blant annet i forbindelse med bygging av gasskraftverk, motorveier og gruver. Hun beskriver det som et sentralt virkemiddel i norsk miljøkamp, men presiserer at det ofte blir ansett som en siste utvei.

– Vi er restriktive. Å bryte loven er et alvorlig steg å ta, og det skal brukes i de sakene man har fulgt og jobbet med i flere år, og når man har brukt andre virkemidler først, sier hun. Gylver er tydelig på at aksjonistene må være villige til å betale bøtene de får, men frykter at det høye bøtenivået vil hindre mange fra å kunne delta.

Organisasjonen har derfor samlet inn penger til et fond, som først og fremst vil brukes på selve aksjonen. Enkeltdonasjonene er små, men har skapt stort engasjement.

– Pengene kommer gjennom Facebook og Vipps, og går til alt fra mat til lenker. Vi jobber fortsatt med å få oversikt over totalsummen, men det er snakk om flere hundre tusen kroner. Overskuddet vil gå til eventuelle bøter, avslutter hun.